Er katter mer kresne enn hunder?

Hvis du syns at katten din er mer kresen enn hunden din, så er det kanskje noe i det. Katter er vanligvis kresne sammenlignet med hunder, og det kan nå forklares ut ifra kattenes gener, mener en britisk forsker.

Katter er kjøttetere, og har et behov for en langt større andel rent kjøtt i sin kost. Dette gjør at de ikke er spesielt interessert i plantebasert mat. Likevel, viser det britiske studiet, har de fortsatt gener som helst forbindes med planteetende dyr. Disse genene er med på å beskytte planteetende dyr fra å innta giftige planter ved å få de til å smake bittert. 

Normalt vil evolusjonen føre til en endring i dyrenes smaksløker, slik at smaksløkene blir tilpasset dyrenes forskjellige typer fòr. De kattene som utelukkende spiser kjøtt, kan for eksempel ikke lengre smake sødme. Dette skyldes at reseptorgenene muterer som følge av evolusjonen, som dermed sørger for å tilpasse genene etter dyrets behov. Siden den normale dietten til katt ikke omfatter planter, har katten ikke behov for advarselssignaler for å unngå giftige bær og blader. I motsetning til dette, har mennesker og planteetende dyr gener for reseptorer som registrerer den bitre smaken i planter, noe som kan være med på å advare mot inntak av giftstoffer.

I et forskningsprosjekt utført av genetikere fra Monell Chemical Senses Center i Philadelphia analyserte man genomer fra katter, hunder, isbjørner og ilder. Det viste seg at katter har 12 forskjellige gener, som gjør dem i stand til å smake bitterhet, til tross for at de sjelden inntar bitterstoffer fra planter.

Forskerne mener at kattens funksjonelle bittersmaksreseptorer kan være bevart av forskjellige grunner. En av årsakene kan være at katter er eksponerte for plantemateriale ved fortæring av byttets innvoller, som kan ha rester av plantematerialer inntatt av byttet. En annen årsak kan være at bitterstoffer også fins i mange andre forbindelser enn planter. Man vet at katter også spiser dyreprodukter som kan være bitre og giftige slik som gallesyrer og hudsekreter fra leddyr, krypdyr og padder. Bittersmaksreseptorene kan dermed fungere som et varsel og minimere inntaket av disse giftige stoffene. En tredje årsak kan være at bittersmaksreseptorene ikke bare finnes på tungen, men også fins andre steder som et ledd i immunforsvarets bekjempelse av bakterielle infeksjoner, for eksempel i luftveiene.

Det er altså forskjellige forklaringer på kattens kresenhet, men kanskje er den viktigste årsaken at smaksreseptorene deres er mer følsomme enn hundens. Kattens opplevelse av noe bittert er trolig langt verre enn for eksempel hvordan hunder opplever den samme maten. Man kan kanskje si at katter heller skulle betegnes som feinsmeckere?