Flåtten er mer hardfør enn antatt

Skal du reise i Norge i år? Nye studier viser at flått finnes både høyere til fjells og lengre nord enn antatt? I tillegg kommer millioner av flått med trekkfuglene og inn i hagen din i disse dager. Det øker faren for flåttbårne infeksjoner, og det er god grunn til å beskytte både kjæledyret og deg selv mot flått.

Flåtten trives best der det er flest dyr og mennesker.5) Flåtten er også en av de viktigste bærerne av smittestoffer i hele verden. Flått tar faktisk indirekte livet av tusenvis av lam hvert år i Norge, og flere andre av våre husdyr og kjæledyr blir infisert.

Flått er hardføre skapninger og kan være aktive hele året der det ikke blir kaldere enn 3-5 grader. Hvert år finner man flått på nye steder.

Flåtten kryper nordover og har etablert seg i Nordland

Prosjektet «Flått i Nord» startet våren 2009 og har studert flåttens utbredelse i Nord-Norge til i dag.1 De gjorde undersøkelser på 109 forskjellige steder i 31 kommuner i Troms, Nordland og Trøndelag, og det ble f unnet flått på 28 (26%) av de 109 stedene. De fant flått i alle stadier (larve, nymfe, hun- og hankjønn) så langt nord som Nordøyvågen på Dønna, der de har påvist en permanent populasjon av Ixodus ricinus, sannsynligvis den nordligste populasjonen rapportert hittil. Dønna ligger 35 km sør for Polarsirkelen, i Nordland. Flått etablerer seg der vekstsesongen er fra 170-180 dager eller lenger. Forskerne fant ikke flått nord for Nordøyvågen etter å ha undersøkt 56 områder.

Flåtten klatrer høyere til fjells!

En studie publisert i januar i år rapporterer om funn av både I. ricinus og I. trianguliceps på høyder opp til 1000 m.o.h. som er en stor høydeøkning sammenlignet med tidligere funn i Norge. Med varmere klima vil risiko for flåttbårne infeksjoner hos mennesker og dyr, også i fjellområder øke. Flåttbårne sykdommer har både sosiale og økonomiske konsekvenser, men hittil har det vært begrenset til lavlandet. Med økte temperaturer, vil flåtten både bevege seg nordover og oppover i fremtiden og utsette mennesker og dyr for flåttbårne infeksjoner i områder det ikke har vært en risiko tidligere.3)

Trost og rødstrupe tar med seg flått

Du får stadig nye flåttsorter rett inn i hagen med trekkfuglene, som tar med seg millioner av flått hvert år. Trosten og rødstrupen frakter flest. En norsk kartlegging viser at 31,5 % eksotiske flått kommer til Norge med svarttrosten og 25 % kommer med måltrost.4) Det innebærer at vi får nye, noen ganger store og farlige flåttsorter langveisfra. Det er nå funnet flått som er både mer aggressive og hele 2 cm lange i Norge. I en stor kartlegging fra vår og høst 2016 viste det seg at 61 % av flåtten fuglene hadde med seg var infisert med minst én sykdom, og 37 % av flåtten var bærere av borrelia. Man fant også at flere blir smittet med borrelia vår og høst, og regner med at det er fordi flåtten får sitte lenger fordi man sjekker mindre utenfor sommersesongen.

I siste forskning på området8) undersøkte de svarttrost og rødstrupe på Lista. De sammenlignet den genetiske strukturen på flått som kom med fuglene og den lokale varianten på Lista. Resultatene viste at flåtten I. ricinus på svarttrosten var annerledes enn de som ble funnet på rødstrupen. Flåtten I. ricinus på rødstrupen var lik den på Jylland og kommer fra det europeiske kontinentet. De fleste svarttrostene bar med seg flått som kom både fra England og resten av Europa, noe som stemmer med trekkrutene.

Dyreeiere har høyere risiko

Både du, din hund eller katt kan få flåttbårne infeksjoner. Kjæledyrene våre beveger seg i en høyde der flåtten sitter og venter på et bytte, og hvor utekatten ferdes har vi lite eller ingen kontroll over. En omfattende studie blant 3000 husholdninger med hund eller katt fra 2018 om flått og kjæledyr viser at dyreeiere med hund eller katt har 1,83 ganger høyere risiko for å finne flått krypende på seg selv eller kjæledyret, og 1,5 gang høyere risiko for å finne flått som har festet seg.5) 20 % av husholdningene med kjæledyr rapporterte funn av flått på dyret. 31 % fant flått som kravlet på medlemmer av husholdningen, og 19 % fant flått som hadde festet seg på et familiemedlem.6)

Vi har minst 450 000 hunder og 750 000 katter i Norge. De som har kjæledyr må sjekke hele husholdningen, også sitt kjæledyr, for flått daglig, og sørge for å beskytte dyret med et effektivt flåttmiddel.6)

Beskytt hund og katt mot flått

Det finnes repellerende flåttmidler i form av halsbånd til hund og katt som varer hele flåttsesongen eller påflekkingsveske som smøres på nakken til dyret, og som har effekt i 1 måned. Den repellerende effekten gjør at det er mindre risiko for at flåtten biter seg fast før den faller av. Da slipper man å få flått inn i hus, bil, båt eller hytte. Det finnes også velsmakende tyggetabletter mot flått til katt, som noen ganger kan være praktisk.

Det kan være vanskelig å oppdage når kjæledyret er infisert. Symptomer kommer gjerne 7-10 dager etter smitte. Dyret kan ha feber, hevelser, slapphet og dårlig matlyst.

Hvor biter flåtten

Flått kan være vanskelig å finne på dyret, spesielt når flåtten ikke er fullt utvokst. Derfor er det viktig å vite hvor på dyret de fleste flått setter seg.

En kartlegging gjengitt i det engelske Vet Record7) viser at de aller fleste flått setter seg i hoderegionen, på halsen og bryst. Blant flått på hodet var de fleste ved ørene, på haken og snuten.

Kartleggingen viser at det var mange tilfeller der dyrene tok flåtten med seg inn i huset, som ble funnet på gulvet eller i møbler. De fleste flått som ble funnet i huset var befruktede og fulle hunflått som var klar til å legge tusenvis av egg. Rådet er å bruke et effektivt flåttmiddel som du får hos veterinær!

 

Fakta om flått:

 

Kilde: FHI og flåttsenteret.no

 

Kilder:

1) https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1877959X20300418?via%3Dihub

2) https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S1877959X17302200

3) https://www.researchsquare.com/article/rs-75601/v2

4) https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fcimb.2013.00048/full

5) https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fcimb.2013.00048/full

https://www.eurosurveillance.org/content/10.2807/1560-7917.ES.2019.24.9.1800101

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6402176/

6) https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28631423

7) https://veterinaryrecord.bmj.com/content/182/18/514

8) https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S1877959X20304222