Narkose innebærer at hunden eller katten ved hjelp av legemiddel blir bedøvet i forkant av en operasjon eller en undersøkelse. I kombinasjon med smertestillende legemidler medfører narkosen at dyret slipper å ha vondt eller kjenne det som skjer under operasjonen eller undersøkelsen.

Elverum

Torggata 8 N-2408 Elverum
Finn veien hit 62 41 16 60

Våre dyrepleiere Julie Gullerud og Inger Remen har fullført kurset i anestesi og smertelindring hos NMBU.

En allmenn undersøkelse som inkluderr kontroll av hjerte og lunger, utføres normalt av veterinær før hver narkose. Noen ganger komplementeres undersøkelsen med blodanalyser, røntgen eller utralyd for at veterinæren skal kunne gjøre en risikovurdering. Narkosen tilpasses hvert dyr individuelt, ved at man tar hensyn til rase, alder, vekt, almenntilstand og eventuelle sykdommer.

Før hunden eller katten bedøves, blir det vanligvis gitt beroligende og smertestillende legemiddel, såkalt premedisinering. Beroligende preparat før operasjon brukes for å minimere stress og uro hos dyret, og for å gjøre narkosen mer stabil. Smertelindring gis vanligvis før narkose for å forhindre at smertefornemmelser oppstår under og etter operasjon. Ca. 30 minutter etter premedisinering bruker hunden eller katten være klar for å bedøves.

Hvilken narkosemetode som brukes kommer an på blant annet hvilket inngrep som skal utføres, dyrets rase, alder, sykdomshistorie og operasjonsavdelingens rutiner. Pasienten kan puste inn narkosen eller få den direkte i blodet via venekateter eller med en injeksjon i muskelen. Ofte brukes en kombinasjon av disse metodene.

Hunder får vanligvis hele eller deler av narkosebehandlingen via et veneflon i en blodåre i benet. Avhengig av hvilket operativt inngrep som planlegges kan også katter få veneflon i benet. Et veneflon er en liten tynn plastslange som føres inni en blodåre med hjelp av en nål, som så fjernes. Gjennom veneflonet kan væske og legemiddel gis før, under og etter operasjonen.

Inhalasjonsnarkose er en narkosemetode som er vanlig hos AniCuras dyresykehus og dyreklinikker. Narkosen starter oftest ved at hunden eller katten får et narkosemiddel via venekateter direkte i blodet, deretter føres et pusterør ned i luftveiene. Den nedre delen av tuben er omgitt av en såkalt ”mansjett” som fylles med luft. Mansjetten forhindrer at mageinnholdet havner i luftveiene hvis hunden eller katten skulle kaste opp under narkose og for at ikke det skal lekke narkosegass ut av tuben.

Under inhalasjonsnarkose puster dyret inn narkosegass blandet med oksygen/luft. Inhalasjonsnarkose anses å være en skånsom narkoseform ettersom dyret puster ut det meste av narkosegassen igjen og kroppen ikke behøver å bryte ned større deler av narkosemiddelet. Etter avsluttet operasjon stenger man for narkosemiddelet og dyret puster rent oksygen til det våkner. Ved noen typer operasjoner brukes en ventilator som styrer pusten.

Overvåking

Under hele narkosen overvåker en dyrepleier nøye dyrets anestesidybde og velferd, i samarbeid med ansvarlig veterinær. Pust, puls, blodtrykk, blodets oksygennivå og kroppstemperatur registreres under hele narkosen. Som hjelpemiddel har pleieren overvåkningsutstyr som måler alle disse parameterene. Kroppstemperaturen holdes stabil blant annet gjennom at hunden eller katten ligger på et varmeteppe og får et temperert væskedrypp inn i blodet.

Oppvåkning

Når dyret begynner å våkne tas pusterøret bort og dyret overføres til oppvåkningsavdelingen. Her overvåkes dyret nøye til det er helt våkent. Oppvåkningen skjer i et rolig og varmt miljø med dempet belysning hvor regelmessige kontoller av almenntilstand, puls, pust og kroppstemperatur utføres. Ved behov fortsetter man å gi væske og smertestillende midler i blodet.

Når hunden eller katten har våknet

Dyret blir normalt værende til veterinæren bedømmer at det kan komme hjem. Effektene av narkose kan sitte igjen selv etter oppvåkningen. Avhengig av hvilken operasjon og narkose dyret har fått kan den få reise hjem allerede samme dag, men noen ganger må det bli igjen noen dager.

Risiko og komplikasjoner ved narkose

Narkose innebærer alltid en viss risiko, selv om den i dag er betydelig mindre enn før. For en ung, frisk hund er risikoen ved narkose veldig liten. Når det gjelder eldre hunder, som kanksje har en kjent eller ennå ikke oppdaget sykdom, øker risikoen både med narkose og operasjon.

Hudens rase, alder, sykdom og medisinske status påvirker risikonivået. Før hver operasjon gjøres derfor en individuell narkosebedømmelse. Risikoen må alltid veies mot gevinsten av at hunden bedøves og opereres. Det er uvanlig at veterinæren helt fraråder narkose eller annen bedøvelse, noe som medfører at operasjon ikke kan gjennomføres. Dagens narkosemetoder er veldig sikre, og godt utdannet personell som overvåker gjør at man kan gripe raskt inn om noe ser unormalt ut. Dyrepleieren styrer anestesiens dybde og lengde og avbryter den når inngrepet er ferdig. Pleieren har hele tiden oppsyn med hundens allmenntilstand før, under og etter narkose og operasjon.