Råd og tips om hold av kanin

Kanin er ett populære kjæledyr, ofte hos småbarnsfamilier. Dessverre blir de ofte sett på som enkle å ta hånd om, at de krever lite stell og enkel oppstalling. Kaniner spesielt har sterke behov som krever både plass, tilsyn, sosial stimulans og kunnskap om ernæring. De kan leve opp til 16 år.

Ville kaniner lever sammen i kolonier i underjordiske tuneller. De steller, spiser og leker sammen, vokter og varsler hverandre. De har et sterkt behov for å være i flokk og bør ikke bo alene. De er skumringsdyr, og tilbringer gjerne midt på dagen med å hvile.

Bur som selges i dyrebutikker og øvrige utsalgssteder og som er kommersiellt beregnet på kaniner, bør ikke brukes som en permanent løsning. Et slikt bur bør kun brukes som base, hvis dette er nødvendig. Kaninene må ha anledning til å bevege seg på et større område. Enten kan man anlegge en permanent luftegård, eller så kan man la kaninen leve fritt i enkelte rom eller større deler av huset. Om den ikke kan ha konstant tilgang til disse områdene, er minstebehovet at den får aktivitet utenom buret i minimum 4 timer hver dag. Husk at kaniner som lever utendørs må ha tilgang til ly og varme. Kaniner som lever ute og inne må akklimatiseres. Mosjon og sosial stimulans er avgjørende faktorer for både den fysiske og mentale helsen for kaninen.  

 

Miljøberikelse/stell/håndtering

Kaniner har behov for å gnage, grave, og holde utkikk. Og de må ha mulighet for å gjemme seg bort. Underlaget må gi godt grep, slik som sklisikre tepper. Kaniner kan lett trenes opp til å bruke dokasse. Fyringspellets eller Yestedays News kattepellets kan brukes som innhold, men ikke vanlig kattesand. Kaniner røyter to ganger i året og bør børstes daglig i disse periodene fo å hindre at den får i seg for mye hår. Klør bør klippes jevnlig og de bør taes med til veterinær til årlig helsesjekk. 

Kaniner bør ikke løftes unødvendig, eller påtvinges kos og i alle fall ikke hvis de ikke er tydelig trygge på dette. De spreller lett og kan da få ryggskader, bli mistet, og klore den som holder kaninen. Den må ha mulighet til å flykte. Om den må løftes må dette gjøres ved å støtte under brystkassen og bak bakparten. Aldri etter ørene, nakkeskinnet eller ryggskinnet. Den må holdes tett inntil kroppen. Om den spreller må den settes trygt ned på gulvet. Små barn må ikke løfte kaniner.  

 

Ernæring/for

Unge kaniner har spesielle behov og eier bør kontakte klinikken eller andre fagfolk for råd om dette.  

Kaninen er tilpasset en diett bestående at et høyt innhold av fiber. I naturen vil den spise for det meste gress og grønne plantevekster som er fiberrike, moderate i proteinmengde og fattige på sukker og fett. De tåler ikke hurtige endringer i kostholdet, så all mat må introduseres forsiktig over tid.  

 

Høy

Minimum 85% av kostholdet skal bestå av høy. Det bør være grovt, friskt og lukte godt. Det har gjerne en søtlig duft, og skal være lyst grønt i fargen. Gresshøy eller Timotei- høy er best. Alfalfa høy bør bare tilbys av og til da det inneholder mye calsium og energi. Høyet må skiftes daglig og oppbevares tørt og luftig.  

 

Grønt

Grønne vekster kan brukes som et supplement. Det gir variasjon og smaker godt. Eksempler er løvetann, groblad, vrikker, marikåpe, skvallerkål, tusenfryd, prestekrager, blomkarse,  kamille, persille, basillikum, dill, rosmarin, peppermynte, koriander, estragon og timian. Mørke salater som Ruccola og Romanov er bra, men helst styre unne lyse sorter som kinakål og bladsalat. Rottopper fra gulrøtter, gulerotskrell og stilk/ blader fra  brokkoli passer fint.  

 

Pellets

Pellets skal brukes som supplement og gir nødvendige vitaminer og mineraler. De må være av god kvalitet og være gressbasert. Anbefalt mengde pellets er 20-25 gram pellets per kilo kanin per døgn. I prakis betyr dette 1-2 spiseskjeer per kanin.  

De bør inneholde: 

> 20% Fiber 

12-14 % Protein 

1-4 % Fett 

0,6- 1 % Kalsium. 

 Eksempler på gode merker er: Oxbow, Supreme Science, Burgess Excel. 

 

Godbiter

Grønnsaker/frukt med mye sukker og stivelse må begrenses. En god regel er 1 teskje fruk/bær per dag. Dette gjelder jordbær, bringebær, blåbær, bjørnebær.  

Frukt/ grønnsaker som kan gies i små mengder er: Eple, pære, mango, drue, banan, vannmelon, ananas, papaya, appelsin uten skall, grønn paprika, fennikel, selleri og reddik. Samt en liten bit gulrot på 1-2 cm i ny og ne.  

 

Busker / Kvister

Kaniner liker å gnage, og bør få utløp for dette, gjerne med en jevn strøm av nye kvister. Bjørk, gran, furu, lønn, or, rogn og hassel er trygge og faller ofte i god smak. Det samme gjør greiner fra bjørnebær, bringebær- og solbær- busker. 

 

Kaniner skal IKKE spise

Gnagerblanding eller mix med frø, korn, mais, nøtter. De er ikke gnagere og tåler ikke slike mengder med fett, sukker og stivelse. Heller ikke brød, potet, linser, bønner, kjeks, kaker, korn eller frø.  

De tåler ikke meieriprodukter eller yoghurt- drops. 

 

Løk, rabarbra, tomat stilk/blad, kjerner/steiner i frukt, avokado, sjokolade.  

I tillegg også greiner fra trær som gir frukter med stein, eksempelvis kirsebær, morell, plomme og fersken er giftige.  

 

Vann

Kaninene må ha tilgang til friskt vann kontinuerlig. De fleste kaniner foretrekker vannskål heller enn drikkeflaske. 

 

Sykdom

Kaniner er byttedyr, noe som innebærer at de ved sykdom eller skader vil forsøke å skjule eventuelle smerter og ubehag for ikke å tiltrekke seg rovdyr i naturen. Når kaninen først begynner å vise symptomer på sykdom, er det ofte kritisk med rask behandling, siden sykdomsforløpet allerede er kommet langt. Dette betyr at kaninen er såpass påkjent at den ikke lengre klarer å skjule svakhetene sine. Det er derfor svært viktig å ta kontakt med veterinær så snart man mistanker at kaninen virker syk eller oppfører seg anderledes enn normalt.