Viktigheten av god munnhygiene

Sykdomstilstander i munnhulen rammer 80% av alle hunder og katter, og hos de fleste skjer det allerede innen de fyller 3 år. Dette gjør den til den hyppigst forekommende sykdommen hos våre kjæledyr. Ofte viser ikke dyrene symptomer på smerte, og de kan derfor gå med betennelser i munnhulen eller skader på tennene i lang tid uten at eier vet det. I noen tilfeller kan det også føre til sekundære skader på indre organer.

Tannsykdommer kan blant annet merkes ved at dyret har dårlig ånde. Ordet ”hundeånde” forbinder de aller fleste med noe illeluktende, og det stammer nok fra en tid hvor man visste svært lite om dyrs helse sammenlignet med hva man gjør i dag. En sunn hunde- og kattemunn lukter ikke. Selvsagt kan dårlig ånde også ha tilknytning til mage- tarmsystemet, men i majoriteten av tilfellene er det munnhygienen som er årsaken. Et annet symptom på tannsykdom er smerter ved tygging. Dette er ikke alltid enkelt for eier å registrere, men man kan forsøke å merke seg om dyret tygger mer på den ene siden enn den andre. Ofte vil dyret også stadig ta potene til munnen og snuten. Et tredje, umiskjennelig symptom er tap av tenner. Mangler hunden eller katten plutselig en fortann eller to, bør det ringe en bjelle.

Kroppens inngangsport

Viktigheten ved god munnhygiene kan ikke understrekes for mange ganger. I munnen har både du og dyret ditt mange bakterier og enzymer som har som oppgave å starte nedbrytningen av maten som spises, slik at den lettere kan fordøyes. Avleiringer etter denne prosessen legger seg som et ruglete og gummiaktig belegg på tennenes overflate (emaljen) og kalles plakk. Plakk er enkelt å fjerne ved hjelp av en tannbørste. Lar du den derimot være i fred, vil den i løpet av 24 timer bli steinhard; det er dette vi kaller tannstein. Du ser det som et gulbrunt belegg langs kanten av tannkjøttet, og ettersom det bygger seg opp vil det til slutt kunne dekke hele tannen. Tannstein legger seg lettest på de store kinntennene (rovtennene) og på hjørnetennene. 

Bilde: Tannstein hos katt. Legg merke til den røde tannkjøttskanten.

Tannstein er mineralisert plakk og den får du ikke bort selv, uten å skade emaljen under. Mange fristes til å skrape hjemme, enten med en saks eller en tannskrape kjøpt på dyrebutikk. Det mange ikke er klar over er at slike instrumenter etterlater mikroskopiske rifter og hakk i emaljen, noe som gir tannen en ru overflate og gjør det enklere for bakterier og plakk å finne feste på nytt. Emaljen kan ikke reparere seg selv, så alle skader er permanente.

Bilde: Mikroskopiske rifter og skrap i emaljen.

Et annet veldig viktig poeng til hvorfor man ikke bør skrape tannstein hjemme, er at man ikke kommer til under tannkjøttet. Tennene omsluttes av en liten lomme av tannkjøtt. Denne er normalt ikke mer enn noen få millimeter dyp, men tannstein vil også legge seg her og forårsake gingivitt – tannkjøttbetennelse. Gingivitt er reversibelt hvis det behandles tidlig. Går det for lang tid, vil tannsteinen med tiden kunne utvide lommen. Det er denne tannsteinen som er avgjørende å få bort før den lager mer skade; for under tannkjøttet er det ypperlige forhold for bakterier som trives i et oksygenfattig miljø. Disse bakteriene har vi god grunn til å være bekymret for. De løsner vevet som holder tennene på plass, og når dette har skjedd vil tennene ikke kunne feste seg igjen (periodontitt). Tannkjøttet er også proppfullt av bitte små blodkar (kapillærer) og herfra kan bakteriene vandre over i blodbanen og forflytte seg til både hjerte, lever og nyrer. Slik kan tannstein i verste fall gi dyret ditt blodforgiftning og/eller organsvikt.

Velg en profesjonell tannrens

Tannstein som ikke er i kontakt med tannkjøttet gjør ikke så mye skade annet enn kosmetisk. Ved å kun fjerne dette, men etterlate tannsteinen under tannkjøttet, har man ikke gjort noe for å bedre dyrets tannhelse. Det veterinærfaglige miljøet ser derfor med skrekk på at flere og flere hundefrisører og andre uten veterinærfaglig utdanning, tilbyr såkalt ’kosmetisk tannrens’ uten bedøvelse. Dette appellerer til mange uvitende eiere som er bekymret for å legge sin bestevenn i narkose, og her ser en mulighet til å unngå det.

Grunnen til at dyret legges i narkose for en tannrens, er at man skal kunne rense på baksiden av tennene og helt under tannkjøttet, noe som ikke lar seg gjøre på et våkent dyr. En profesjonell tannrens er ikke behagelig i utgangspunktet, og spesielt ikke for et dyr med allerede betent og irritert tannkjøtt. Når dyret ligger i narkose har veterinæren også mulighet til å undersøke resten av munnhulen; tunge, tannkjøtt og lepper, og ta røntgenbilder av alle tennene. Minst halvparten av alle tannsykdommer er ikke synlig for det blotte øye, men avdekkes på røntgen. I verste fall kan en hund med tannrotbetennelse få utført en kosmetisk tannrens, og kanskje gå opp til flere år med smerter etterpå, fordi munnen tilsynelatende ser fin ut.

 

Enkel risikovurdering

Du trenger ikke være bekymret for narkosen. En narkose er ikke risikofri, ei heller for mennesker, men dagens veterinærmedisin er noe helt annet enn bare for et tiår tilbake. AniCura Dyreklinikken Sotra tar stolthet i å være oppdatert på det nyeste og beste innen både tannbehandling og overvåkning. Flere av våre dyrepleiere har etterutdanning i anestesi og smertelindring, slik at du kan være trygg på at ditt dyr er i de beste hender fra det sovner til det våkner opp igjen. Risikoen for sykdom og i verste fall død, er mye større hos et dyr med en munn full av tannstein, enn risikoen ved selve narkosen. I tillegg går dyret rundt med smerter.

Under ser du en hund som betydde veldig mye for sin eier. Dessverre fikk den aldri fikk pusset tennene fordi eier var så redd for å legge ham i narkose. Hunden døde til slutt av hjert- og nyresvikt. Dette er et skrekkeksempel, men dessverre har vi også sett lignende tilfeller i Norge. (Bildet tilhører Flat Creek Animal Clinic i Alabama, USA)

Ta ansvar!

Daglig tannpuss hjemme er en billig investering i dyrets helse, og for lommeboken. Til og med mennesker som pusser tennene to ganger daglig vil ha behov for å rense tennene profesjonelt noen ganger i løpet av livet. Det vil dyrene også. Daglig tannpuss vil forlenge intervallene mellom hver tannrens, i tillegg kan dyret forhåpentligvis få beholde alle tennene sine hele livet. I tillegg til tannpuss finnes det flere produkter som kan bidra til å redusere plakkdannelse:

Hvor ofte en katt eller hund trenger å rense tennene profesjonelt avhenger ikke bare av din innsats hjemme, men også genetikk. Spesielt hos hunder ser man at mindre raser er mye mer utsatt for tannproblemer enn de større. Enkelte katteraser, som Maine Coon er genetisk predisponert for sykdommen TR (tannresorpsjon). Dette kan vi dessverre ikke gjøre noe med, men det betyr at vi må se noen pasienter litt oftere enn andre. Klinikken har gratis tannsjekk hele året. Er du usikker på om din hund eller katt trenger tannbehandling, tar vi gjerne en undersøkelse for deg. Sjekk heller en gang for mye enn for lite!

Obs! Mennesketannkrem inneholder fluor som kan gi dyr store magesmerter. Det er den mekaniske børstingen som fjerner plakk, derfor er ikke tannkrem nødvendig, men tannkrem beregnet til hund og katt gir god smak og gjør tannpussen til en hyggeligere opplevelse.