Computertomografi (CT), brukes som en tilleggsundersøkelse til tradisjonelt røntgen og i noen tilfeller alene.

Stavanger

Torgveien 15 4016 Stavanger
Finn veien hit 51 51 00 60

CT er en maskin som består av en stor ring med et hull i midten. Et spesielt bord er koblet til maskinen, og dyret ligger på bordet som ved undersøkelsen går gjennom hullet i ringen. Mens bordet går gjennom maskinen, passerer røntgenstrålende den delen av kroppen som for øyeblikket er midt i ringen. På denne måten undersøkes ønsket område i tynne skiver fra ca 1 mm opptil ca 1 cm.

I motsetning til tradisjonell røntgenteknikk, der røntgenstråler sendes fra en enkelt vinkel gjennom kroppen, sender computertomografien røntgenstråler gjennom kroppen fra flere ulike vinkler. Strålene fanges opp av detektorer som registrerer strålenes intensitet og sender dette videre til en datamaskin for bildebehandling.

Den informasjonen som registreres, bearbeides og omdannes til et todimensjonalt bilde. Bildene kan siden sammensmeltes i datamaskinen til tredimensjonelle bilder som gjør at veterinæren kan rotere og vri bildene for den beste avlesningen.

Hvorfor computertomografi?

Den store fordelen med CT er at veterinæren får detaljerte bilder av de enkelte strukturene i kroppen. Kroppens vev kan undersøkes i tre ulike plan i stedet for to som ved vanlig røntgen.

Computertomografen brukes blant annet ved undersøkelser av buk og brysthule, skalle, nesehule, skjelett og ledd. Det kan også være spesielt verdifullt for kirurger som via de tredimensjonelle bilderekonstruksjonene lettere kan se, og få en forståelse av, hvordan f.eks frakturer ser ut, noe som gjør det lettere å planlegge det operative inngrepet.

Hva skjer under en CT-undersøkelse?

Ved undersøkelsen ligger dyret på et bord som forflyttes gjennom maskinen. Røntgenrøret roterer rundt dyret og sender stråler fra ulike steder gjennom kroppen. Disse fanges igjen opp av detektorer på motstående side av dyret. Kroppens vev slipper gjennom ulike mengder stråling til detektorene. Jo mer stråling som når detektoren, jo mørkere blir området i bildet. Jo hardere og tettere et vev er, f.eks skjelett, jo mindre stråling når detektoren. Dette vevet kommer i stedet til å se hvitt ut på bildene.

Ved mange av undersøkelsene utføres scanningen to ganger. Etter den første undersøkelsen, injiseres en røntgenkontrastvæske i blodet via et venekateter som dyret får lagt inn i beinet før undersøkelsen starter. Dette gjøres blant annet for å kunne se kroppens kar og lettere kunne lokalisere og karakterisere ulike sykdomstilstander. Ved undersøkelse av traumepasienter og ukompliserte skjelett- og leddundersøkelser, pleier det å være nok med den første undersøkelsen uten kontrastvæske.

For at bildene skal bli tydelige er det viktig at dyret ligger helt stille. Alle dyr får derfor  narkose under undersøkelsen. Tiden undersøkelsen tar varierer vanligvis mellom 15 minutter til en time avhengig av hvilket område som skal undersøkes.

Når undersøkelsen er ferdig, har veterinæren et stort antall tverrsnittbilder som brukes til videre bearbeiding og bedømming. Ettersom avlesing av alle tverrsnittbilder må gjøres nøye er det derfor ikke alltid mulig å undersøke og ferdigbehandle dyret på samme tid.

Forberedelse før undersøkelsen

Ettersom dyret skal i narkose, må dyret komme fastende til undersøkelsen. Vanligvis holder det at man ikke gir dyret frokost den dagen undersøkelsen skal gjennomføres. På eldre dyr, over ca 7 år, kan det være aktuelt å kontrollere grunnleggende blodverdier for å vurdere blant annet nyrefunksjonen.

Risiko for komplikasjoner

Komplikasjoner er uvanlige, men som ved all slags bedøvelse av dyr finnes det risikoer. Det intravenøse kontrastmiddelet som brukes, kan en sjelden gang gi bivirkninger i form av nyrepåvirkning. Det gjelder riktignok i all hovedsak pasienter som alt fra begynnelsen har kraftig nedsatt nyrefunksjon.