At det som begynte i et ombygget grisefjøs på Stend, skulle bli en av Bergens største dyresykehus 30 år senere, var det få som hadde sett for seg den gang Dyrehospitalet på Stend ble stiftet i 1989.

For 30 år siden våknet en drøm til live da de tre veterinærene Milde, Realfsen og Heldal Monsen gikk sammen og etablerte Dyrehospitalet på Stend. Med dette åpnet Bergens første dyrehospital 1. juli 1989.

Lokalene fikk de leie av fylkeskommunen og det som den gang var Stend Jordbruksskole (nå Stend VGS). Med hospitalet i det gamle grisehuset på Stend, gikk Bergen inn i en ny æra innen veterinærmedisinen. For første gang hadde bergenserne tilgang til et døgnåpent dyrehospital med spesiell veterinærkompetanse, og de tre veterinærene fikk hver sine spesialfelt; Milde på hest, Realfsen på produksjonsdyr og Heldal Monsen på smådyr.

Nå som vi har rundet 2019 og kan se tilbake til tiden som var, kan vi slå fast at det gikk den veien som Realfsen spådde allerede for 30 år siden, da han på et intervju til Bergens Tidende uttalte at:

- allround-ekspertens tid er forbi. Du sammenligner ikke Haukeland sykehus med huslegen. Slik er det heller ikke lenger med veterinærbransjen.

Og slik startet historien der Dyrehospitalet på Stend skulle vokse til å bli en av Bergens største og mest kompetanserike dyresykehus.

Fra døgndrift til klinikkdrift

I starten hadde hospitalet døgndrift, og det var arbeid fra morgen til kveld. Dyrlegene hadde vakter der de jobbet først noen timer på klinikken, så kjørte de praksis, og på ettermiddagen var de tilbake på klinikken til klokken 22, før de overnattet på klinikken til neste dag for å kunne bistå ved behov for akutt hjelp også nattestid. Ofte ble nettene like travle som dagene for den vakthavende dyrlegen.

- Det var beintøft rett og slett, minnes Realfsen.

Og det sier seg vel egentlig selv at slik rovdrift på tre dyrlegers helse ikke kunne gå i lengden. Det ble derfor etter et par år, besluttet å avslutte døgndriften. Men ettersom navnet dyrehospital forutsatte tilbud om døgnvakt og oppstalling, måtte navneendring til. Det nye navnet ble Dyreklinikken på Stend, og denne klinikken skulle siden bli godt kjent blant Bergens mange dyreeiere de neste 25 årene.

Frem til 1999 drev dyreklinikken fremdeles med hest og stordyr utenom smådyrpraksisen på Stend. Da sluttet veterinær Milde og flyttet sin hestepraksis ut til den nye travparken på Breistein. Veterinær Realfsen fortsatte med sin stordyrpraksis i enda noen år, samtidig som han hadde en smådyrspraksis på Sotra, men fra 2002 ble også stordyrpraksisen avsluttet. Dyreklinikken på Stend var nå blitt ren smådyrpraksis.

I tiden som gikk etter at hestepraksisen var borte, fortsatte dyreklinikken å øke sin smådyrpraksis. Eva Heldal Monsen var kapteinen som styrte skuta, noe hun gjorde med stø kurs sammen med Realfsen. Siden etableringen i 1989 hadde hun rukket å etterutdanne seg til smådyrspesialist i 1994, og autorisert øyelyser i 1998, en utdanning hun var alene om på hele Vestlandet i mange år etterpå.

- Den første av disse eksamene mine tok jeg med yngstesønnen fremdeles i magen, husker jeg. Det var en travel periode, men en flott tid når jeg tenker tilbake på det nå. Heldal Monsen smiler ved tilbakeblikket.

Nå satset dyreklinikken fullt på å bli en kompetanseklinikk for smådyr i Bergen og omegn. Det kom til flere ansatte, både veterinærer og dyrepleiere ble en fast del av det voksende teamet. Etter hvert ble lokalene trange, og da hestepraksisen forsvant, bygget klinikken om avdelingen til kirurgisk smådyrsavdeling med to operasjonsstuer, samt egne oppstallingsrom for hunder og katter. Enda en milepæl ble nådd.

Tusenåret skiller
På 10 år hadde dyreklinikken rukket å vokse seg stor, og innen rakettene feiret et nytt årtusen, hadde Dyreklinikken på Stend gått fra å være den første, til også å bli den største, dyreklinikken i Bergen.

Årlig steg mer enn 13.000 pasienter med pels og fjær inn dørene til det gamle fjøset, og lokalene begynte atter en gang å føles trange. En ny ombygging måtte til, og denne gang ble den hittil ubenyttede andreetasjen tatt i bruk. Der ble det innredet med møterom, lunsjrom, kontorer og garderober, slik at personalavdelingen i første etasje kunne gi klinikken større venterom, butikk og enda et behandlingsrom til kundene. Samlet bruksareal var nå blitt nesten doblet siden åpningen.

Dyreklinikkens primus motor Eva Heldal Monsen og Tønnes Realfsen har alltid satset på kompetanse, og sørget for å utdanne sine ansatte innen flere forskjellige fagfelt. Men ikke bare veterinærene skulle være de beste. Det ble også satset hardt på dyrepleierne, som innen veterinærmedisin kan sidestilles med sykepleieryrket. Den gang var dyrepleier en forholdsvis ny og ukjent utdanning i Norge, og selv fremtidsrettede Stend hadde i år 2000 kun en autorisert dyrepleier ansatt.

For å øke denne kompetansen, ble Dyreklinikken på Stend igjen innovativ, nå som byens første praksisplass for dyrepleierstudenter som tok studiet i Danmark. I perioden fra 2001 og mer enn 10 år fremover, skulle mange norske dyrepleiere få sin utdanning og autorisasjon på grunn av denne muligheten.

God utdanning, høy kompetanse og moderne utstyr skulle gi dyreklinikken tilgang til det beste og mest moderne veterinærmedisinen hadde å by på. Mons var ikke lenger bare en katt, men et familiemedlem og en pelsvenn som fortjente den beste pleie som kunne tilbys. Og nettopp det skulle bli klinikkens varemerke i det nye tusenåret.

Fjern var tiden da et keisersnitt ble utført på toppen av en stabel med europaller. Nå var veterinærmedisinen nesten på lik linje med humanbehandlingen, og utstyret og kravene til klinikkene fulgte etter. I kjølvannet av dette, ble dyreklinikken med i sertifiseringsordningen til Den Norske Veterinærforening, og Dyreklinikken på Stend ble den første sertifiserte dyreklinikken på hele Vestlandet i 2004.

En ny æra
Som sertifisert dyreklinikk var klinikken i stadig vekst. Pasientmengden økte, antall ansatte økte, og det ble etter hvert klart at enda en omstilling måtte til. Først var planen å fortsette med lokalene på Stend, og bygge dem ut enda en gang. Men også Stend Videregående skole ble større, og etter hvert ble det klart at skolen måtte ta tilbake grisefjøset til egen skoledrift. Stend måtte dermed starte jakten på nye lokaler.

Dette ble en overgang for bedriften som hadde stabilisert seg på Stend og det flotte området som var tilgjengelig der. Når de ansatte bes om å tenke tilbake på sine beste minner fra tiden på Stend, var nettopp området det de fleste husket best.

- Jeg elsket å se lammene komme ut om våren, det var det flotteste vårtegnet jeg visste.

Utsagnet kommer fra dyrepleier Merete Låstad, som var den første eleven Heldal Monsen sendte på skole i Danmark, og også blant de som har vært med lengst, utenom Heldal Monsen selv.

– Men mitt første minne som student hos Eva, er også det pinligste minnet jeg har. Merete forteller: - Jeg hadde kun jobbet som assistent i noen dager, og skulle holde en pasient for dyrlegen. Hunden hadde brukket kjeven, og var inne til kontroll. Mens jeg sto og holdt på hunden, sjekket dyrlegen kjeven og jeg så rett inn i en illeluktende hundemunn der de to kjevedelene ble gnisset mot hverandre opp og ned. Gniss gniss, gniss gniss, sa det, og ekkelt var det. Før jeg visste ordet av det, hadde jeg deiset i bakken med et brak, fullstendig besvimt. Da var jeg sikker på at mine dager som praktikant var talte, men min mentor og dyrepleierkollega Torill, vekket meg, geleidet meg inn på lunsjrommet og sa at dette kom til å gå helt fint. Etter litt hvile var jeg i gang igjen. Og det er jeg fremdeles, snart 21 år etterpå.

Hun smiler litt ved minnet, selv om det nok føltes ganske pinlig den gang, så er det glemt nå.

Jakten på nye lokaler gikk sin gang, og etter mye leting fant dyreklinikken i 2012 endelig en flott tomt med sentral beliggenhet. Tomten var ved siden av Kilden Senter, på Nordås i Fana. En ny æra ble innledet; det var tid for at Dyreklinikken på Stend skulle flytte fra Stend.

Fremtiden med AniCura
Med nytt bygg som skulle bygges, og lokaler mer enn dobbelt så store som skulle innredes, ble det klart at ny kapital måtte på plass. Heldal Monsen og Realfsen hadde startet Dyrehospitalet på Stend med private midler i 1989, og det var ikke rom for et slikt økonomisk løft som etablering av et stort dyresykehus, med kun private investeringer. Dermed måtte nye investorer skaffes for at drømmen om dyresykehuset skulle bli virkelighet. Som et resultat av dette, ble Dyreklinikken på Stend en del av AniCura-kjeden i 2013. Med AniCura i ryggen, kunne de store investeringene finansieres og Heldal Monsens og Realfsens drøm ferdigstilles. Da de nye lokalene åpnet dørene på Nordås, ønsket Dyreklinikken på Stend velkommen under sitt nyeste navn AniCura Dyresykehuset Bergen Sør. Og dermed var ringen sluttet. Bergens første dyrehospital hadde blitt voksen.

Veien videre
Da dyreklinikken ble til dyresykehuset og flyttet i nye lokaler, valgte veterinær Realfsen å pensjonere seg.

- Jeg har jobbet og slitt i mer enn 30 år som dyrlege. Nå skal jeg gjøre helt andre ting de neste 30, smiler han.

Men fortsetter med at han alltid vil være dyrlege i hjerte og sjel. Å være veterinær er mer enn et yrke, det blir en livsstil.

Heldal Monsen var nå den eneste igjen av de tre som startet drømmen. Hun fortsatte som kaptein i enda to år, før hun bestemte seg for å tre tilbake som daglig leder. Hennes drøm var fullført, og nå satte hun seg nye mål der hun ønsket å konsentrere seg fullt og helt om veterinærmedisinen, som jo er hennes lidenskap. Som smådyrspesialist og øyelyser, etterutdannet Heldal Monsen nå seg som kataraktkirurg (katarakt er en øyesykdom), og for å kunne drive med dette, trengte hun å gi fra seg kapteinsbindet til nye krefter.

Dermed ble Tor Kvinge en del av teamet. Han kom fra sin stilling som daglig leder og veterinær ved AniCuras dyresykehus i Åsane, og han skulle nå styre begge de største dyresykehusene i Bergen videre inn i fremtidens veterinærmedisin. Tor forteller:

- Selv om jeg kom fra samme type stilling som daglig leder på AniCura Dyresykehuset Bergen Nord, opplevde jeg det var noen store sko å fylle etter Eva Heldal Monsen. AniCura Dyresykehuset Bergen Sør har noen fantastisk ansatte med et enormt engasjement for det de driver med. Det er ikke mange steder du kan finne så mange mennesker med så mye empati og omsorg for dyrene de har ansvar for.

- Sykehuset har opparbeidet seg en betydelig kompetanse opp gjennom årene under Eva Monsen sin ledelse, og min oppgave er å styrke kompetansen og støtte opp om det engasjementet de ansatte besitter inn i den nye tidsalder, med de utfordringer og oppgaver dette innebærer.

- Jeg tror veterinærmarkedet vil oppleve store endringer i fremtiden som krever at vi har evne til å omstille oss og tilpasse oss nye forventninger hos dyreeiere. Samtidig må vi opprettholde nærhet til kundene våre på tross av at den digitale verden også innhenter veterinærmarkedet.

- Det er med stolthet jeg fortsatt kan si at Dyresykehuset Bergen Sør er Vestlandets største dyresykehus i antall kundebesøk, og mitt mål er at det skal det fortsette å være i mange år fremover. Vi gleder oss til å ta imot alle våre kunder og jeg gir mitt ord på at vi også i fremtiden skal yte vårt beste hver dag og hver gang dere viser oss tillit.

Jubileumsfest
Mandag 1. juli har Dyresykehuset 30 års jubileum, og det er naturlig å sammenligne veterinærmedisinen den gang da med dagens standard. Der det tilbake på 80- og 90-tallet ble brukt bedøvelsesmidler som fikk de opererte hundene til å sove i timevis, og av og til nesten i dagevis, har dette i dag blitt erstattet med sterile operasjonsstuer og avanserte anestesi- og overvåkingsapparater. Dagens veterinærmedisin har tilgang til nesten de samme fasilitetene du finner på Haukeland sykehus. Sikkerhet kommer først også i dyrehelsebransjen, og det er strenge krav til hygiene, smittevern, anestesiprotokoller og pasienthåndtering. På spørsmål om dagens standard i veterinærbransjen, svarer dyrepleier Låstad dette:

- Som dyresykehus må pasientsikkerheten alltid komme først. Vi har strenge rutiner på dette, og som en del av AniCura, har vi også egne protokoller for antibiotikabruk og smittevern. Det er økende antibiotikaresistens i verden, og vi kan være med å bremse denne utviklingen ved å behandle våre pelsvenner riktig og sjeldnest mulig med antibiotika, og heller forsøke annen behandling først.

- Kommer du med pelsbarnet ditt til oss, vet vi at du leverer fra deg en kjær venn, og ikke en eiendel eller en bruksgjenstand fra hjemme på gården. Verden har gått langt forbi denne tiden, og nå vil vi alle det beste for være pelskledde familiemedlemmer. Derfor startet vi også med rehabilitering da vi flyttet her til Nordås, fordi det holder ikke bare å operere dyrene og sende dem hjem igjen. Nå følges de opp fra start til mål, der vi går veien med dem. Og det skulle jo bare mangle, de er jo familie! Og familiemedlemmer tar man vare på.

Låstad avslutter med et smil, og fremtiden ser fremdeles lys ut for dyr som skader seg i Bergen. Byens første dyresykehus holder stand, og skal gjøre det i mange år til.

Mandag 1. juli feirer dyresykehuset seg selv, og du er invitert på festen!