Avliving av hund

Å ta avgjørelsen om å avlive sin egen hund kan være svært vanskelig, men noen ganger finnes det ikke annet alternativ. Det er ofte tungt å innse at livet med hunden ikke varer evig. Det er ikke heller alltid lett å sette grensen for når det er på tide og ofte er det behov for hjelp og støtte utenfra for å ta denne beslutningen. Veterinæren vil kunne hjelpe til med å vurdere når det ikke lengre ansees som god dyrevelferd å la hunden leve videre.

Avhengig av hunden sin tilstand og eier sitt ønske, vil det bli enighet om når hunden eventuelt skal avlives. Forhåpentligvis lever alle fine minner av hunden videre etter at avgjørelsen om å la den få sovne inn er tatt.

Hvem kan være med?

Mange velger å være med under hele avlivningsprosessen men for flere kan dette oppleves som vanskelig. Alle beslutninger respekteres. Om ikke dyreier ønsker å være til stede under selve avlivingen vil det alltid være mulig å se hunden igjen etter avlivning.

Barn kan være med så fremt det er noen der som kan ta vare på og vise omsorg i etterkant av avlivningen. Ofte reagerer barn mer rasjonelt og tar det lettere enn voksne, men det kan derimot være vanskelig for dem å se sine foreldre bli lei seg. Å vise og dele sorgen er en måte å komme hverandre nærmere, og er en god grunn for å bearbeide den sammen. Barn har ofte behov for å prate om det som har inntruffet på en saklig måte, slik at de kan bearbeide sorgen på en god måte.

Hvordan foregår en avlivning?

Vanligvis gir veterinæren først en beroligende sprøyte. Etter at hunden har blitt trøtt, legges det et venekateter i ett blodkar hvor det injiseres en større mengde med narkosemiddel. Hunden sovner rolig og stille inn og hjertet slutter å slå etter kort tid. Det er normalt sett ikke forbundet med smerte, kramper eller noen form for stress eller panikkartet opplevelse for hunden. 

Veterinæren lytter på hjertet i etterkant og bekrefter at hjertet har sluttet å slå. Det er alltid mulig å være hos hunden en stund etter avlivingen om det er ønskelig.

Hva skjer etter avlivning?

Mange lurer på hva som skjer med hunden etter avlivningen. Det er opp til dyreeier å bestemme hvordan hundekroppen skal håndteres etter avlivning. Oftest ønsker eiere å kremere hunden, mens enkelte velger å ta med hunden hjem for å begrave den på fjellet eller i hagen. Dyreeier må kontrollere med gjeldende kommune om dette er tillatt, og hvordan reglene er. Generelt gjelder det at kroppen skal graves så dypt ned at ikke åtseletere kan komme til den, og den skal ikke graves ned i nærheten av drikkevannskilder eller jord som brukes til matproduskjon. Frem til at dyreeier har bestemt seg, oppbevares hunden i et kjølerom eller fryserom. Ingen hunder eller dyr brukes til forsøksdyrvirksomhet!

Kremering

Kremering gjøres ved et dyrekrematorium. Veterinæren tar vare på hunden og ordner transport til dyrekrematoriet hvor hundekroppen brennes.

Man kan velge en felles kremering eller en separat kremering, der blir hunden kremert alene og asken samles i en urne som eier kan hente hos veterinæren noen uker i etterkant. Oftest er det mulig å velge mellom ulike typer urner. Det er lov å begrave urnen eller spre asken i naturen.

Dødsattest

Om hunden er livsforsikret, krever ofte forsikringsselskapet en dødsattest skevet av veterinæren. Forsikringsselskapet kan også kreve at hunden undersøkes før avlivningen slik at de vet årsaken. Veterinæren sender vanligvis dødsattesten i etterkant til forsikringsselskapet og/eller dyreeier.