Albueleddsdysplasi hos hund

Albueleddsdysplasi forkortes AD og innebærer en unormal utvikling av albueleddet.

Albueleddet består av tre knokkeldeler; humerus (overarmsbeinet) som leder mot de to underarmsbeina radius (spolebeinet) og ulna (albuebeinet).

Albueleddsdysplasi er et samlebegrep for ulike arvelige vekstforstyrrelser som kan skje i albuen under hundens oppvekst. Disse innebærer fragmentert processus coronoideus (FCP), osteochondrose (OCD), ununited anconeal process (UAP) samt uspesifikk artrose.

Årsak

Når et ledd har dårlig passform, oppstår en unormal punktbelastning på ulike steder i leddet noe som anses for å være en bakenforliggende årsak til FCP, OCD og UAP. Disse vekstforstyrrelsene kan føre til halthet og smerte, samt utvikling av osteoartrose, i leddet.

Felles for de ulike vekstforstyrrelsene er at små, men vesentlige, deler av leddbrusken ikke utvikles normalt eller at det skades på grunn av forstyrret utvikling i det omkringliggende beinvevet. Leddbruskdefekter kan også ses i andre deler av leddet, men er uvanlige.

Disponerte raser

Albueleddsdysplasi, AD, har de seneste tiårene blitt oppdaget og diagnostisert hos hunder av mange raser. Som for hofteleddsdysplasi er AD vanligere hos store raser enn hos små.

Avlesning

Ved den sentrale undersøkelsen av AD-røntgen, graderes albueleddsdysplasi i en internasjonal skala. Graderingen viser om det finnes påleiring i leddet, ikke hvilken ovenstående defekt som er årsaken.

Symptomer

Mange hunder med milde påleiringer konstatert etter ett års alder, viser ingen tegn til smerte. En del raser røntges ikke som unge og kan få symptomer først senere i livet selvom problemet allerede var tilstede ved ung alder.

Felles symptomer for de ulike vekstforstyrrelsene i albueleddet er vanligvis stivhet etter hvile som ofte blir bedre eller forsvinner når hunden har bevegd seg en stund.

Det finnes ingen tydelig sammenheng mellom graden av beinpåleiringer og smertesymtpomer.

Unge hunder med tilbakevendende halthet skal alltid undersøkes ettersom en tidlig diagnose med riktig behandling gir en bedre prognose.