Epilepsi hos hund

Hjernen er består av milliarder med nerveceller som kommuniserer med hverandre gjennom kjemiske og elektriske signaler. Epilepsi er en sykdom som forekommer når disse nervecellene blir overaktive. Epilepsi forekommer på hunder som hos mennesker og gir epileptiske anfall.

Epileptiske anfall kan være fokale – eller generaliserte. Hvilken type anfall hunden får avhenger av hvor stor del av hjernen som affiseres. Ved fokale anfall sees symptomer kun i en del av kroppen, mens ved generaliserte anfall er hele kroppen involvert i anfallet. 

Enkelte hunder endrer atferd rett før et anfall og blir da vanligvis mer kontaktsøkende og urolige. Det epileptiske anfallet karakteriseres av episodiske, stereotypiske, ufrivillige bevegelser eller oppførsel som oftest fører til stivhet og eventuelt rykninger/kramper i deler av – eller hele kroppen. Mange ganger saliverer, urinerer eller defekerer hunden under anfallet.

Hunden sin mentale tilstand kan være påvirket, men ikke nødvendigvis. Anfallet varer vanligvis 1-2 minutter. I etterkant kan hunden være urolig, forvirret eller aggressiv. De aller fleste anfall oppstår i sammenheng med hvile eller søvn.

Årsaker til epilepsi

Primær, idiopatisk, epilepsi

Hos hunder og mennesker har benevnelsen idiopatisk epilepsi blitt brukt for å beskrive ett epilepsisyndrom som en antar å ha en genetisk årsak. Idiopatisk epilepsi er den vanligste årsaken til epileptiske anfall hos hund og debuterer oftest mellom ett og fem års alder. Forekomsten av epilepsi hos hund er ca 1-2 % av hele populasjonen hvor enkelte raser er mer utsatt.

Sekundær epilepsi

Sekundære epileptiske anfall forekommer som følge av sykdom eller skade i hjernen (eksempelvis hjernetumor eller hodetraume) eller som følge av en ytre faktor som påvirker hjernen (eksempelvis en forgiftning eller lavt blodsukker).

Diagnostikk

Primær idiopatisk epilepsi er en utelukkelsesdiagnose, det vil si at diagnosen stilles når andre årsaker til anfall er utelukket. Det som utmerker seg ved primær epilepsi er at hunden har det allment bra mellom anfallene, og at den neurologiske undersøkelsen og de diagnostiske tester som utføres ikke viser noen avvik.

Veterinæren tar alltid en grundig klinisk og nevrologisk undersøkelse. I tillegg er det ønskelig å ta blod- og urinprøve. Det kan også være aktuelt å gjøre videre tester som røntgen, ultralyd, CT, MR og/eller prøver fra ryggmargsvæsken.

Behandling av epilepsi hos hund

Som regel anbefales det å gjøre utredning og starte behandling dersom hunden har over 3-4 anfall i året, flere anfall under ett døgn (kluster-anfall) eller status epileptikus (et langt anfall).

Vurdering av eventuell behandling gjøres alltid i samråd med dyreeier, som også må være inneforstått med at behandling ikke nødvendigvis betyr at hunden ikke får mer anfall. Behandlingen er som regel livslang hvor målet er å redusere antall anfall og varigheten av hver enkelt, om mulig totalt opphør av anfall. Medisinene kan ha flere bivirkninger, det er derfor nødvendig med jevnlige kontroller og oppfølging hos veterinæren.     

De vanligste preparatene som brukes ved behandling av epilepsi på hund er fenobarbital, imepitonin, kaliumbromid og levetiracetam. En betydelig andel (25-30 %) av pasienter med epilepsi svarer ikke tilfredsstillende på behandling med antiepileptika. Dette vil veterinæren kunne vurdere ved kontrollene og eventuelt justere og endre medisineringsregimet for å oppnå best mulig resultat.  

 

Det finnes flere mulige antiepilsptiske midler på markedet, og din veterinær vil anbefale det preparatet som passer best for din hund i dens siuasjon.

Antiepileptikum doseres vanligvis ganger daglig, noen tre ganger daglig. I blant kan bivirkninger kan ses ved bruk av de forskjellige preparatene, særlig i startfasen. Økt drikke- og matlyst kan ses ved bruk av noen preparater, og i starten kan hunden bli trøtt og noe sjanglete. Dosen justeres i samråd med veterinær dersom bivirkningene vedvarer. Uvanlige bivirkninger er påvirkning av beinmarg og lever.

Benzodiazepiner

Benzodiazepiner er rasktvirkende antiepileptika, og brukes derfor innen akuttmedisinen ved status epileptikus eller ved klusteranfall. Dyreeier kan få dette utskrevet fra veterinær som stikkpiller eller rektalvæske som kan gis rektalt dersom anfall skulle forekomme hjemme.  

Kontakt en veterinær

Om du synes disse symptomene stemmer for ditt dyr, anbefaler vi at du kontakter veterinær for en konsultasjon.

Finn en klinikk som kan hjelpe deg.