Flått, forebygging og sykdommer hos hund

Flåtten er en blodsugende midd, et slags edderkoppdyr, som kan være bærer av ulike sykdomsfremkallende bakterier og virus. Smittestoffene har flåtten fått i seg gjennom å suge blod fra smittede pattedyr som for eksempel mus og dermed kan den spre sykdommer videre til både dyr og mennesker.

Risikoen er liten for at en hund skal bli syk som følge av et flåttbitt, men om det skulle hende kan sykdommen bli besværlig og noen ganger alvorlig. 

Sykdommer som spres av flått

Det er de flåttoverførte sykdommene borreliose, anaplasmose og TBE (Tick-Borne Encephalitis) som er påvist hos hund i Norge. Bevisgrunnlaget for at Borrelia forårsaker klinisk sykdom hos hund og katt anses i dag som svakt. Sykdomssymptomer har ikke blitt observert hos hunder eldre enn 12 uker som ble eksperimentelt smittet med Borrelia 

Symptomer

Symptomer på flåttbåren sykdom forårsaket av anaplasma kan være sløvhet, nedsatt appetitt, feber, allmenne smerter, stivhet og iblant halting som kommer og går. Hunder kan også smittes av TBE, men det er veldig uvanlig. Ved TBE kan symptomene være ustøhet, smerte fra nakken og iblant nedsatt bevissthet, kramper, lammelse og endret atferd.

Hva kan man gjøre selv?

Gå gjennom pelsen

For å minske antallet flåttbitt er det bra om pelsen gjennomsøkes etter hver tur.

Gre nøye gjennom pelsen, flåtten har kanskje enda ikke bitt seg fast ettersom den vandrer litt rundt på kroppen før den bestemmer seg for hvor den skal feste seg.

Ta bort flåtten

Hvis du finner en flått på hunden bør den fjernes så fort som mulig. Risikoen for at hunden får i seg smitte øker jo lenger tid flåtten får sitte fast. Det er ingen grunn til å smøre noe på flåtten før den blir tatt bort. 

Iblant kan deler av flåttens kjeveparti eller fremre benpar bli sittende igjen, men dette innebærer vanligvis ikke noen økt risiko for sykdom med tanke på flåttbårne infeksjoner. Hvis hunden tillater det kan de gjenværende flåttdelene tas bort med pinsett eller med en nål, men det er ikke nødvendig å gjøre det.

Forebyggende behandling

For å beskytte hunden mot flått og dermed mot de flåttbårne sykdommene kan man bruke ulike preparater mot flått. De preparatene som har vitenskapelig dokumentert virkning mot flått er spot-on-preparater, tyggetabletter og halsbånd som selges på apotek. De inneholder virkestoffer med ulik effekt på flåtten.

En del preparater har en frastøtende effekt, noe som innebærer at flåtten ikke vil være på hunden, og faller av og dør. Andre preparater dreper flåtten som kommer i kontakt med hunden ved at de suger i seg virkestoffet. Visse preparater holder hele sesongen og andre behandlinger behøver gjentas med noen ukers mellomrom.

Det er viktig å bruke flåttpreparatene etter produsentens anvisninger. 

Flåttpreparater kan i sjeldne tilfeller gi bivirkninger som kløe, håravfall eller rødhet, og i veldig sjeldent tilfeller neurologisk påvirkning som skjelving og sløvhet. Hvis hunden blir rammet av bivirkninger så skal halsbåndet fjernes, eller hunden bør sjamponeres om den har fått spot-on-dråper. Veterinær bør kontaktes ved behov, vedkommende bør også rapportere dette som en bivirkning til legemiddelverket. Heldigvis er bivirkninger sjeldne. 

Legg merke til at noen av flåttpreparatene for hund er veldig giftige for katter. Les pakningsvedlegget nøye før hunden blir behandlet.

Flått utenlands

Jo lenger sør i Europa man kommer, jo større er risikoen for at hunder blir bitt av den brune hundeflåtten (Rhipicephalus sanguineus). Den brune hundeflåtten sprer flere alvorlige sykdommer, som babesiose, monocytær ehrlichiose og hepatozoonose. Tar du med deg hunden til utlandet er det derfor ekstra viktig å bruke middel mot flått.

Fakta om flåtten

Flåtten (Ixodes ricinus) finnes i store deler av Sverige, men mest i sør. Det samme gjelder Norge der flått fremfor alt finnes i sør og ved kysten. I Danmark er flått påvist i hele landet. Ulike årsaker, som større rådyrstamme og mildere klima, gjør at flåtten sprer seg stadig lenger nordover.

Flått finnes først og fremst i skog og i høyt gress. Den trives best i skyggefulle og fuktige steder – gjerne med løvskog med tett undervegetasjon. De blir aktive tidlig på våren, når det begynner å bli fire-fem varmegrader om dagen. Flåttsesongen regnes vanligvis fra mars til november. Flåttens livsyklus er 2-6 år, hvor flåtten utvikles fra egg via nymfestadiet til voksen. I hvert stadium behover den suge blod for å utvikle seg videre , men kan leve lenge uten føde.

Når flåtten er aktiv sitter den i vegetasjonen, kanskje på et gresstrå og venter på at et passende dyr passerer. Vertsdyr er først og fremst mus, men også store pattedyr som rådyr og iblant også mennesker. Den vanligste flåtten (Ixodes ricinus) mangler øyne. Når den kjenner bevegelse i vegetasjonen, karbondioksyd eller dufter søker den med frambenene og griper tak i pelsen på den passerende hunden, hvor den deretter skjærer igjennom huden med munnstykket som er fyllt med mothaker for å få bedre feste og begynner å suge blod.

Når bør veterinær oppsøkes?

Hvis hunden får påvirket allmenntilstand, feber, er uvanlig trøtt, ustø eller om det er tegn til ledd- eller musklersmerter bør veterinær oppsøkes. Husk å fortelle veterinæren om du vet at hunden har fått flåttbitt.

 

  

 

Husk også at flått fra pelsen til hund og katt lett kan komme over på mennesker og bite oss. En studie* viser at hunde- og katteeiere har dobbelt så stor risiko for å bli bitt av flått som folk flest. Forebyggende medisin for dyr er viktig, og her kan du lese om andre tiltak for deg som eier:  www.flåttvett.no 

* Jones EH, Hinckley AF, Hook SA et al, Pet ownership increases human risk of encountering ticks, Zoonoses Public Health. 2018;65:74–79.