Hjertefeil hos hund

Hjertefeil hos hund er et vidt begrep som omfatter en rekke ulike sykdomstilstander av varierende alvorlighetsgrad. Mange kan ha milde hjertefeil som ikke medfører noe besvær av betydning og som ofte ikke trenger medisinering. En del hjertefeil forverres med tiden og kan siden føre til hjertesvikt, hvilket innebærer at hjertet ikke lenger orker å gjøre det arbeidet som kreves.

Det er vanlig å dele inn hjertefeil i to kategorier: Medfødte (kongenitale) hjertefeil, som er misdannelser, samt ervervede hjertefeil som oppstår senere i livet. Både medfødte og ervervede hjertefeil kan være arvelige.

Eksempel på de vanligste medfødte hjertefeilene er:

Det finnes flere andre, mer uvanlige misdannelser. Misdannelsene kan være av ulik alvorlighetsgrad og med ulike prognoser. Iblant forekommer flere ulike misdannelser hos samme pasient. Enkelte typer misdannelser er vanligere hos visse raser.

De vanligste ervervede hjertesykdommene er:

Det finnes også et mindre antall hunder som har bilyd på hjertet uten at man kan påvise noen feil i hjertet. Bilyden karakteriseres som uskyldig eller fysiologisk. Disse bilydene er ofte veldig svake, og hos valper vil de forsvinne i løpet av de første leveukene. Dyrlegen vil kunne avgjøre om det er underliggende sykdom som er årsak til bilyden (for eksempel blodmangel/ anemi, feber etc). 

Kliniske tegn

Det vanligste tegnet på hjertesykdom er bilyd på hjertet. Hvis det dreier seg om en medfødt misdannelse finnes bilyden oftest allerede hos den lille valpen. I en del tilfeller er bilyden svak i begynnelsen og blir mer fremtredende når hjertet vokser. I enkelttilfeller kan lyden bli svakere eller forsvinne helt.

En del pasienter med DCM har bilyd som følge av at hjertet har blitt forstørret og utvidet (dilatert) slik at klaffene ikke når hverandre lenger ettersom de har blitt dratt i hver sin retning, hvorpå en lekkasje med bilyd oppstår.

En myxomatøs klaffsykdom som er tilstrekkelig kraftig til å ha noen betydning for individet, gir alltid bilyd. I begynnelsen er lyden svak og kan være vanskelig å oppdage, men i takt med at klaffelekkasjen tiltar, øker bilydens intensitet.

At man har bilyd innebærer imidlertid ikke at man nødvendigvis kjenner seg syk.

Om hjertefeilen er tilstrekkelig alvorlig kan det gi ulike kliniske tegn som svakhet, svimmelhet – ofte i sammenheng med anstrengelse, pustebesvær, oppsvulmet buk eller avmagring. Du kan lese mer om kliniske tegn under faktasiden om hjertesvikt.

Enkelte hunder lever med hjertesykdom hele livet uten å ha noen symptomer. 

Hva kan man gjøre selv?

Før man kjøper hund bør man forvisse seg om at den er blitt kontrollert av veterinær uten å vise tegn på hjertesykdom.

Raseklubber bør kunne informere om den aktuelle rasen er spesielt utsatt for noen hjertesykdommer. I så fall kan det finnes avlsprogram for rasen, og man bør undersøke hvilken status foreldredyr har før man bestemmer seg for å kjøpe en valp. For flere raser finnes det et sentralt avlsprogram for hjertesykdom, og en del oppdrettere av spesielt utsatte hunderaser undersøker avlsdyr regelmessig. Dette bør gjøres hos veterinær med spesialkompetanse innen kardiolig, godkjent av kennelklubben.

Det er lurt å la en veterinær lytte på hjertet noen ganger i året slik at man oppdager eventuell bilyd som ikke har vært der tidligere.

Hvis bilyd eller noen andre av symptomene nevnt ovenfor som vekker mistanke om hjertesykdom blir oppdaget hos ditt dyr, anbefales en hjerteutredning hos en spesialutdannet kardiolog. Hvis din veterinær ikke har den kompetansen kan hun eller han videresende deg til en spesialist som utreder og gir råd om eventuell behandling og oppfølging. Ettersom mange hjertesykdommer forverres med årene er det vanlig at man gjør oppfølgende undersøkinger årlig for å bedømme om behandlingen bør settes igang.

Hvis symptomene gir mistanke om hjertesvikt (kortpustethet – mer enn 30 åndedrag i minuttet, åndenød, kollaps eller påvirket allmentilstand) bør du snarest kontakte veterinær ettersom tilstanden kan bli livstruende.

Hvis du vurderer å bruke hunden din i avl bør du se til at den ikke har kardial bilyd og i relevante tilfeller delta i sykdomsbekjempelsessprogram i forhold til parring.

Diagnostikk

I en hjerteutredning inngår alltid å lytte med stetoskop (auskultasjon), oftest ultralyd (ekkokardiografi) og i blant røntgen, ekg og blodprøver, avhengig av symptomene.

Her kan du lese mer om hjerteundersøkelse på hund. 

Behandling

Mange pasienter som har hjertefeil trenger ingen behandling, i hvert fall ikke tidlig i livet.

Et fåtall hjertefeil korrigeres kirugisk. Det gjelder innsnevring av klaffene i den store lungearterien (pulmonalstenose) der man går inn med et kateter til hjertet og utvider innsnevringen med en liten oppblåsbar ballong, og PDA (peristerende ductus arteriosus) der man også kan gå inn med kateter og sette en ”propp” i kammeret som burde ha blitt stengt i sammenheng med fødselen. Man kan også lukke en PDA gjennom å åpne brystkassen og stenge av kammeret rett over hjertet. Dette er imidlertid mer omfattende og smertefullt for pasienten med lenger rekonvalesens. Prosedyrene med bruk av kateter gir minimale sår, men krever spesiell kunnskap og erfaring. Disse inngrep utføres på AniCura Dyresykehus Oslo samt AniCura Dyresykehuset Albano i Stockholm, og du kan be din veterinær videresende deg dit om det er aktuelt. Generelt er det bedre å gjøre disse inngrepene så tidlig som mulig, innen sekundære forandringer oppstår i hjertet.

De fleste pasienter som behøver behandling for hjertefeil får medisiner. Behandlingen spesialtilpasses for hvert individ avhengig av hvilken type og grad av hjertefeil det gjelder og hvilke symptomer som har oppstått. Behandlingen kan bli modifisert om hjertefeilen forverres. For å bedømme dette trengs det regelmessig kontroll. Veterinæren gir da instruksjon om passende behandling.

Prognosene er veldig varierende for ulike hjertepasienter. Dessverre kan hjertefeil bli så alvorlige at man tross behandling ikke kan gi hunden god livskvalitet. Da kan man av dyrevernshensyn tvinges til å la sin venn sovne inn.