Livmorbetennelse hos hund (pyometra)

Livmorbetennelse forårsakes av en hormonell forstyrrelse, og rammer oftest tisper i øvre middelalder.

Kontakt veterinær umiddelbart

Om du synes disse symptomene stemmer for ditt dyr, bør du kontakte veterinær umiddelbart.

Trykk her for nærmeste AniCura-klinikk med akuttvakt

Det latinske navnet pyometra stammer fra det greske ’pus’ (puss/verk) og ’metrus’ (livmor), ettersom sykdommen vanligvis fører til at tispen får en forstørret, pussfylt livmor. Den mildere formen  av betennelse i livmoren kalles endometritt.

Årsak

Til tross for mye forskning er det fortsatt mye som er uklart med hensyn til utvikling av livmorbetennelse, men det er en kombinasjon av hormonell påvirkning og bakterier som sammen bidrar til utvikling av sykdommen.

Under løpetiden er livmorhalsen åpen, og bakterier kan trenge inn i livmoren. Hos noen tisper vil hormonforandringene i løpetidssyklus gjøre livmoren mer mottakelig for infeksjon. Når livmorhalsen lukkes ved løpetidens slutt, vil bakteriene stenges inne og forsårsake en betennelse.

Hvem får livmorbetennelse?

Det er fremfor alt middelaldrende og eldre tisper som utvikler livmorbetennelse. I enkelte tilfeller opptrer det også hos svært unge tisper. Symptomene kommer vanligvis fra noen uker til et par måneder etter løpetid, i den perioden i syklus som kalles diøstrus eller metøstrus.

Livmorbetennelse er vanligere hos visse raser. Det kan tyde på at det er arvelige faktorer som kan påvirke sykdomsutvikling.

Noen typer hormonbehandling kan påvirke livmorslimhinnen slik at risikoen for livmorbetennelse øker. Søk råd om dette hos din veterinær hvis du vurderer slik behandling.

Symptomer

Hvis livmorhalsen er åpen (såkalt ”åpen pyometra”) vil symptomene vanligvis være rødbrun, illeluktende utflod fra kjønnsåpningen. Det hender at flytningene kommer så tett etter selve løpetiden at det oppfattes som en forlenget løpetid. Noen ganger er flytningene fra skjeden mer sparsomme, og man ser bare at hunden slikker seg bak, mer enn normalt.

I noen tilfeller er livmorhalsen lukket (”lukket pyometra”), og da vil man ikke se flytninger.  Livmoren blir da helt fylt med puss, og vil kunne bli svært stor og utspilt.

Vanlige symptomer er ellers øket drikkelyst og urinering, og etter hvert nedsatt allmenntilstand. Noen hunder kan få nedsatt appetitt, brekninger, diarré, buksmerter, stiv gange (kan av og til oppfattes som halthet) og forøket bukomfang. Feber eller temperatur under normalområdet vil kunne sees etter hvert, likeså rask respirasjon og hjerterytme.

Livmorbetennelse kan utvikle seg raskt, og kan i mange tilfeller bli svært akutt. Hvis hunden ikke kommer til behandling vil livmoren kunne sprekke, og hunden vil da få blodforgifting.

Når bør veterinær oppsøkes?

Dersom  hunden viser noen av de ovenfor nevnte symptomene bør veterinær oppsøkes snarest. Det er viktig å huske på at noen av tispene bare har ett av symptomene, og kan likevel være på vei til å bli svært syke.

Alle tisper som er noen år gamle, og som har hatt løpetid for relativt kort tid siden og plutselig ”ikke er seg selv” bør undersøkes for livmorbetennelse hvis det ikke er andre åpenbare årsaker.

Diagnose

Diagnosen stilles vanligvis med ultralyd av buken, der man kan se en væskefylt og utspilt livmor. Den kan også av og til sees på røntgen.

Det blir også tatt blodprøver for å se etter forøket antall hvite blodlegemer som et tegn på betennelse, og for å se i hvilken grad andre organer er påvirket av sykdommen.

Behandling

Den absolutt mest effektive behandlingen er kirurgisk fjerning av livmor og eggstokker (ovariehysterektomi). Dette er anbefalt behandling i de aller fleste tilfeller.

Hvis tispen er i dårlig forfatning må hun stabiliseres før operasjon ved hjelp av væskebehandling og smertelindring.

En operasjon foregår på samme måte som en kastrasjon/ ovariehysterektomi. Operasjonen er litt mer komplisert på grunn av livmorens (ofte) store omfang, og evt risiko for at den sprekker ved håndtering. Hvis tispen har nedsatt allmenntilstand og øvrige organer er påvirket, er det en forøket risiko ved narkosen.

Det kan finnes tilfeller der man anbefaler medisinsk behandling, for eksempel hos avlstisper der det er ønske om et siste valpekull. I slike tilfeller må tispen pares på neste løpetid, da risikoen for tilbakefall er stor ved slik behandling, og det er relativt stor sannsynlighet for at tispen ved en senere anledning må opereres. Allmenntilstanden bør ikke være vesentlig nedsatt i slike tilfeller. Det kan også være tilfeller som gjør at hunden ikke kan legges i narkose av ulike årsaker, og der medisinsk behandling vil kunne være aktuelt. En slik behandling vil kunne bli like kostbar som en operasjon, da det må gis gjentatte injeksjoner for å tømme livmoren, og med oppfølgende kontroller med ultralyd, for å sjekke at behandlingen virker som den skal.

Etterbehandling

I ukompliserte tilfeller kan tispen reise hjem samme dag, eller man kan velge å beholde henne på klinikken til dagen etter det kirurgiske inngrepet.

Hvis komplikasjoner oppstår kan det være nødvendig at tispen er innlagt i flere dager.

Komplikasjoner kan være bukhinnebetennelse i tilfeller der livmoren har sprukket, enten før eller under operasjonen. Blødninger i buken kan være en annen komplikasjon.

Lette flytninger fra kjønnsåpningen og den økte drikkelysten kan vare i noen dager til et par uker etter operasjonen.

For å unngå at hunden slikker på operasjonssåret må den ha på seg en halskrage og/ eller en body frem til stingene tas, som regel 10-12 dager etter inngrepet.

Livmorbetennelse etter valping

De første ukene etter en valpfødsel er det normalt med noe flytninger fra livmoren, da den skal tømmes for fostervæske, blod og evt rester av morkaker. Hvis slik utflod blir pussfylt og illeluktende kan det tyde på infeksjon, og tispen må undersøkes av veterinær.

Kontakt veterinær umiddelbart

Dette er en akutt tilstand. Vi anbefaler at du oppsøker veterinær umiddelbart for å få behandling.

Finn en klinikk som kan hjelpe deg.