Malignt lymfom hos hund

Malignt lymfom er en vanlig diagnose hos hund. Det er en tumorsykdom som forekommer i alle aldre, men som er vanligst hos middeladrende og eldre hunder.

Ved den vanligste formen for malignt lymfom blir alle lymfeknuter i kroppen besatt av tumorvev. Alle organer kan dog rammes som f.eks lever, milt, tarm, hud og liknende. Malignt lymfom er mer vanlig hos visse raser enn andre.

Symptomer

I blant oppdages lymfomet når hundeeier søker hjelp hos veterinær fordi hunden er dårlig eller syk på et vis. Andre ganger kan eier kan oppdage kuler når de kjenner over hunden. I visse tilfeller oppdages store lymfeknuter som bifunn hos veterinæren ved et besøk for noe annet.

Lymfeknuter finnes mange steder i kroppen, både på ”utsiden” og ”innsiden”. Det finnes også andre årsaker til at disse er forstørret. Diagnose stilles blant annet ved hjelp av vevsprøver fra lymfeknutene.

Diagnostikk

Hos veterinæren gjøres en medisinsk/onkologisk utredning for å fastsette diagnose dersom malignt lymfom mistenkes. Veterinæren tar vevsprøver, men må også vurdere hvordan hunden ellers har det og hvor utbredt sykdommen er. Oftest tas det blodprøver, ultralyd av buk samt i blant også røntgen av brysthulen.

Hos Anicura arbeider det flere spesialister i onkologi. Vi har lang erfaring både av å utrede og bedømme, samt behandle, tumorsykdommer. Vi har også lang erfaring med å forebygge og håndtere eventuelle komplikasjoner eller bivirkninger.

Prognose

Dersom dyreeier velger å ikke sette inn noen behandlig, er overlevelsestiden ca 6 uker fra når diagnosen stilles.  

Dersom dyreeier ønsker å behandle hunden med cytostatikabehandling (cellegift), blir ca 85% av hundene helt symptomfrie allerede noen dager fra behandlingsstart. Overlevelsestiden er da ca 10-12 måneder. Omtrent hver femte hund er fortsatt i live og symptomfri etter to år. De fleste hunder får riktignok tilbakefall i sykdommen, og det er kun enkelte individer som leges fullstendig.

Behandling

En høy andel av hundene med malignt lymfom svarer svært bra på cytostatikabehandling og lever et normalt liv under hele behandlingstiden.

Etter diagnostikken er utført, diskuterer hundeeier og onkolog hvilken type behandling som passer deres hund og deres situasjon best. Dersom veterinæren ikke har erfaring med behandling av malignt lymfom hos hund, kan den henvises til onkolog. Her kan da hundeeier få ytterligere rådgivning før man bestemmer seg for behandling. Som hundeeier skal man lytte til seg selv og sine konklusjoner etter å ha tatt del i utredning og rådgivning.

Hensikten med cytostatikabehandling er at hunden skal bli symptomfri og ha det bra, både under og etter behandlingen og så lenge som mulig. Besværlige bivirkninger aksepteres ikke og de aller fleste hundene føler seg akkurat som før under behandlingen. Hensikten er ikke å lege til enhver pris og det er viktig at man kan forlenge et godt liv eller forbedre livskvaliteten til et fullgodt liv slik at hunden kan leve som vanlig hjemme, både under og etter behandlingsperioden.

Ingen cytostatikabehandling er helt uten risiko. Det finnes alltid en viss risiko for både mage- og tarmproblemer med kvalme, oppkast og diaré, men også risiko for et lavt antall hvite blodceller noe som øker infeksjonsrisikoen. Det kan også forekomme andre bivirkninger, men disse er mer uvanlige. Risiko avhenger av hvilke preparater som benyttes. Halvparten av hundene får ingen merkbare bivirkninger i det hele tatt.

Hvordan foregår behandlingen?

Dersom man bestemmer seg for å utføre cytostatikabehandling, finnes det noen ulike behandlingsregimer man kan bruke. Disse skiller seg fra hverandre med tanke på kostnad, behovet for antallet besøk, effekt og prognose, samt risiko for bivirkninger Onkologen foreslår det som anses å være optimalt i hvert enkelt tilfelle.

Hundeeier og onkolog bestemmer deretter sammen hva som passer hunden og eiers situasjon best. Hundeeieren bør også kontrollere hva som erstattes gjennom sin veterinærforsikring ettersom dette varierer mellom ulike forsikringsselskap.

De fleste behandlingsprotokoller innebærer såkalt pulsbehandling der hunden kommer for blodprøvetakning og behandling i form av intravenøse injeksjoner med én til tre ukers mellomrom. De vanligste behandlingsregimene inkluderer 5-10 veterinærbesøk over en periode på 15-20 uker, før behandlingen avsluttes. Etter avsluttet behandling anbefales regelmessige kontroller slik at eventuelle tilbakefall oppdages tidlig.

Det er viktig at dyreeieren kjenner til bivirkningene som de ulike preparatene kan gi opphav til. På denne måten kan eventuelle problemer oppdages tidlig og kan også unngås. Oftest brukes det flere ulike preparater i kombinasjon. Dette gjøres for at tumorcellene skal angripes på flere ulike måter slik at så mange tumorceller som mulig, dør.

Kortison (prednisolon) inngår i visse behandlingsregimer, men skal ikke gis før veterinæren, sammen med dyreeier, har blitt enige om å starte cytostatikabehandling. Blant annet ses en raskere resistensutvikling mot de ulike cellegiftene dersom hunden allerede har fått kortison. Dersom dyreeier har bestemt seg for at hunden ikke skal få cytostatikabehandling, kan kortison i blant gis for å lindre symptomene. Overlevelsen er da statistisk sett ca 3-4 måneder, men enkelte hunder har klart seg, og hatt det bra, i opptil to år. Det er særlig det lavgradig maligne lymfomene som kan svare på kortison over lengre tid.