Røntgenundersøkelse av hund

Ved en røntgenundersøkelse produserer røntgenapparatet røntgenstråler som får passere gjennom den del av kroppen som skal undersøkes. De røntgenstrålene som ikke absorberes av kroppen, treffer en såkalt digital detektor under hunden. Røntgenstrålene passerer relativt lett gjennom muskler og andre bløtdeler i kroppen, men har vanskeligere for å trenge gjennom det harde beinvevet.

Forskjellen i hvor mye røntgenstråler som passerer kroppen, gjør at bløtvev og beinvev framtrer med ulik røntgentetthet på bildene. Skjelettet ser nesten hvitt ut mens kroppens organer og muskler har ulike nyanser av grått. I områder med mye luft passerer en stor del av røntgenstrålene rett gjennom kroppen, noe som resulterer i svarte områder på bildene.

Så fort bildene er tatt, er det ingen røntgenstråler igjen i pasienten eller i rommet der undersøkelsen utføres.

Hvordan blir røntgenundersøkelsen gjennomført?

Kroppsdelen som skal undersøkes plasseres under røntgenapparatet. Hunden må ligge helt stille mens bildene tas. Bildetakningen tar kun noen få sekunder og hunden kjenner ingenting. Røntgenpersonalet står ofte i et annet rom for å ikke bli utsatt for stråling ved gjentatte tilfeller. Rett før bildene tas, høres en surrende lyd fra apparatet.

 

Ved alle undersøkelser tas det vanligvis ett sidebilde og ett bilde fra overside/underside av det området som skal undersøkes. Ytterligere bilder tas i samsvar med forhåndsbestemte prosedyrer avhengig av hvilken kroppsdel som skal undersøkes og hva man ønsker å finne ut av.
Veterinæren kan vanligvis gi beskjed til eier om resultatet i forbindelse med undersøkelsen, men i enkelte tilfeller er det behov for at en ekspert ser på bildene først. I blant kan det være aktuelt å ta oppfølgningsbilder etter en viss tid, alternativt kan det være behov for å kombinere røntgenundersøkelsen med andre undersøkelser.

Forberedelser før røntgen

Røntgen av skjelettet krever nesten alltid at hunden får et beroligende middel først, ettersom det er viktig at den ligger helt stille når bildene tas. Det er ofte nødvendig å posisjonere bein eller rygg i en bestemt stilling som hunden sjelden aksepterer over lengre tid. En annen årsak til at hunden får beroligende er at det reduserer antallet bilder man må ta på nytt, og med dette reduseres også stråledosene. Hunden bør derfor komme fastende når det skal tas røntgen av skjelettet.

Ved undersøkelse av bukhulen, kan det i visse tilfeller være en fordel at hunden ikke har spist rett før bildene tas fordi store mengder mat i magesekken kan skjule andre organer i området.

Visse røntgenundersøkelser krever at tarmene er tomme. I disse tilfellene kan et klystér være nødvendig å gi før undersøkelsen starter. Dette får da hunden i forbindelse med besøket.

Røntgenundersøkelse av brysthulen krever ingen spesielle forberedelser.

Får alle være med?

Det tryggeste for hunden, hvis den er våken, er vanligvis at dyreeieren er med på røntgenundersøkelsen. Personer under 18 år og gravide kvinner får ikke være med inn. Dersom personalet eller dyreeier må være med i undersøkelsesrommet mens bildene tas, må de ta på seg blyfrakker som beskytter mot strålingen.