Ultralydsundersøkelse av hund

Ultralyd er en høyfrekvent lyd som sendes og mottas av en såkalt transducer (sender-/mottakerenhet). Lydbølgene som sendes ut reflekteres i ulik grad av kroppens forskjellige vev og tidsforskjellen mellom sending og mottakelse måles. En datamaskin bearbeider resultatet som deretter illustreres ved hjelp av en TV-monitor.

Ultralyd kan benyttes for å undersøke de fleste organer i kroppen og er en viktig del av det diagnostiske arbeidet. Ultralydbølgene hindres av luft og muligheten for undersøkelse av brysthulen er derfor begrenset. Det fungerer også dårligere på skjelett. Ultralyd komplementerer røntgen, computertomografi (CT) og magnetresonanstomografi (MR).

De vanligste undersøkelsene er ultralyd av buk og hjertet (ekkokardiografi). Ved en ultralydsundersøkelse av buken undersøkes alle bukorganer samt blodkar og lymfeknuter. Forandringer i ulike organer som f.eks lever, nyrer og livmor bedømmes. Ved ekkokardiografi undersøkes hjertet og hjertesekken samt kar som går til og fra hjertet.

Forberedelser til en ultralyd

Det er ofte lurt å ikke gi hunden noe mat et par timer før besøket. Urinblæren bør være fyllt når den skal undersøkes med ultralyd.

Slik foregår en ultralydsundersøkelse

Ved en bukundersøkelse ligger hunden vanligvis på ryggen, oftest i en myk vugge. Den kan også ligge på siden. I de aller fleste tilfeller er det nødvendig å barbere vekk pels på buken. Ved en undersøkelse av hjertet ligger hunden som regel på siden og er tilkoblet et EKG. Det er sjelden nødvendig å barbere noe pels ved en slik undersøkelse.

For å skape god kontakt mellom ultralydsproben og huden, brukes sprit og/eller gelé. Det kan oppstå irritasjon etter barbering og geléen, så det er anbefalt å skylle over huden med vann i etterkant. De fleste ultralydsundersøkelser er mulige å gjennomføre uten å gi dyret noe beroligende.

Fosterdiagnostikk

Drektighet kan bekreftes ved hjelp av ultralyd tidligst 28 dager etter paring. Enkelte veterinærer kan også bestemme drektighet ved et tidligere stadium. Påliteligheten ved en positiv drektighetsundesøkelse er svært høy, men det er ikke mulig å telle fostere med sikkerhet ved hjelp av ultralyd. For å bestemme antall foster er det best med røntgenundersøkelse når fødsel nærmer seg. 

Arvelige sykdommer

Ultralyd kan også bruken for å påvise/utelukke arvelige sykdommer i såkalte ”screening-programmer”.

Risiko ved ultralyd

Det finnes ingen kjent risiko ved ultralydsundersøkelse. Det er derfor ikke noe problem at gravide kvinner og barn under 18 år er med på undersøkelsen.