Urinprøve fra hund

Det kan være flere grunner til at man må ta en urinprøve av hunden. I denne artikkelen får du lese hvordan du kan gjøre det selv, hva du trenger av utstyr, samt se en video om hvordan du får det til.

Urinprøver tas som regel for å undersøke om en hund har urinveisinfeksjon, krystaller/stien i urinblæren eller urinveiene, om urinen inneholder spor av sukker, ketoner eller proteiner som kan tyde på diabetes eller nyresykdom. 

Dette behøver du:

Slik gjør du det:

Ta på deg hanskene og ta hunden med utenfor i et kort koppel. 

Når hunden tisser, fører du skålen inn i strålen og samler opp en liten mengde urin (gjerne fra midtstrålen). Morgenurin er å foretrekke. 

Gi en godbit som belønning! 

Når du har tatt prøven, overfører du urinen til beholderen ved hjelp av pipetten. 

Lukk beholderen godt, og skriv hundens navn og ditt etternavn tydelig på den. 

Lever prøven så fort som mulig til veterinæren. Om det går litt tid, skal den oppbevares i kjøleskap og ikke i romtemperatur. Urinprøven må aldri være mer enn et døgn gammel, da kan for eksempel sukkerinnhold og bakterieinnhold bli påvirket. 

 

 

Hos veterinæren kan man ta en urinprøve rett fra blæren (cystocentese) for å få en steril urinprøve. Veterinæren stikker da en tynn nål gjennom bukveggen og inn i urinblæren slik at en liten mengde urin kan suges ut. Denne prosedyren er relativt rask og som regel viser hunden ingen tegn til smerte. På hannhunder er det også enkelt å legge inn urinkateter for å få en prøve direkte fra blæren, de fleste hunder reagerer ikke på dette og trenger ingen bedøvelse. 

 

Ulike analyser

Urinprøven kan analyseres på flere måter. Iblant brukes det spesielle testremser, såkalte urinsticks, som dyppes i urinen. Disse kan man lese av direkte og eieren får oftest svaret underveis i besøket. Det kan og være behov for ytterligere analyser eller bakterie-dyrkning fra urinprøven. Det kan ta noen dager og opp til en uke før disse analysesvarene er klare. For å undersøke urinens innhold av celler, saltkrystaller eller andre produkter, kan urinen sentrifugeres. Innholdet som samles på bunnen av røret, det såkalte sedimentet, studeres så i mikroskopet. Dyrkning innebærer at en liten mengde urin fordeles på ulike næringssubstrat som så settes i et varmeskap i ett til to døgn. Dersom det finnes bakterier i urinen, øker de i mengde og blir dermed mulig å påvise og undersøke ytterligere.

Her kan du lese mer om urinveisproblemer hos hund.