Urinveisinfeksjon hos hund

Urinveiene og urinblæren er hos en frisk hund i prinsippet fri for bakterier, med unntak for den ytre delen av urinrøret og urinåpningen (vulva/forhud). En urinveisinfeksjon oppstår når bakterier fra den ytre delen av urinveiene spres til urinrør og urinblære og forårsaker en infeksjon og inflammasjon i slimhinnen. Bakterier kan også spres til urinveiene via blodet, men det er mindre vanlig.

I mange tilfeller finnes det en bakenforliggende årsak til at en hund får urinveisinfeksjon. For eksempel kan urinstein eller urinkrystaller bane veien for at bakterier får feste. Diabetikere har lettere for å få urinveisinfeksjon ettersom de kan ha sukker i urinen som er god næring for bakteriene. Nyrer som fungerer dårlig kan også føre til infeksjon i urinveiene. Også andre faktorer kan bidra til at en hund lettere får urinveisinfeksjon, som ufullstendig tømming av urinblæren (som kan ha anatomiske årsaker), endring av pH og den normale bakteriefloraen i den ytre delen av urinveiene, svulst i urinveiene m.m.

Tisper rammes oftere enn hannhunder. Unge tisper kan ha problemer med gjentakende urinveisinfeksjoner før den første løpetiden.

Symptomer

Hunder med urinveisinfeksjon tisser ofte. Det er smertefullt å tisse og det kommer bare små mengder urin, noen ganger med blod. Hunden kan ha en nedsatt allmenntilstand, ha feber, spise mindre enn vanlig og vise symptomer på smerte i magen.

Diagnose og behandling

Ved mistanke om urinveisinfeksjon analyseres en urinprøve fra hunden. Urinprøven skal helst være tatt på en så ren måte som mulig. Når hunden tisser kommer urinen til å inneholde bakterier fra de nedre urinveiene, noe som kan gi uriktige resultater på urinprøven. Det er viktig å rengjøre kjønnsorganet før en urinprøve skal tas. Man bør også ta prøven på morgenen og sørge for at det er en midtstråleprøve (dvs ikke den første urinen som kommer ut når hunden begynner å tisse). På dyresykehuset kan en urinprøve tas med kateter eller et stikk via buken i urinblæren (dette gjøres ofte ved hjelp av ultralyd). Prøven forurenses da ikke av bakterier fra de ytre urinveier.

Urinprøven analyseres for konsentrasjon, forekomst av sukker, proteiner, bakterier, inflammatoriske celler, krystaller m.m. Ved mistanke om infeksjon gjennomføres også en bakteriedyrking der man kan få svar på hvilken type bakterier som vokser i urinblæren samt hvilken type antibiotika som skal anvendes.

For å utelukke at det foreligger noen annen sykdom som gjør at hunden lettere får urinveisinfeksjon kan man ta ultralyd av urinblære og nyrer. Med ultralyd kan man se endringer i nyrene samt i urinblærens vegg (polypper, svulst, inflammasjon). Ved en ultralydundersøkelse kan man også undersøke om det finnes noen anatomiske misdannelser i urinveiene.

Av og til komplementeres undersøkningen med røntgen av bukhulen. Man kan da se forekomster av urinstein i nyrer, urinledere og urinblære.

Hunder med sykdommer som diabetes, nyresvikt og Cushings har lettere for å utvikle en urinveisinfeksjon, og derfor er det viktig at slike sykdommer er under kontroll for å unngå at urinveisproblemene kommer tilbake.

En urinveisinfeksjon behandles med smertestillende og antiinflammatorisk medisin samt antibiotika. Tranebærsekstrakt kan hjelpe til med å forsure urinen og dermed forhindre at visse typer av bakterier får feste i urinblærens vegg. Det er viktig å drikke mye vann slik at bakterier og inflammatoriske celler skylles ut av blæren.

Alvorligere tilfeller av ubehandlet urinveisinfeksjon kan føre til at bakteriene vandrer videre langs urinveiene (urinlederne) og forårsaker infeksjon i nyrene, noe som kan lede til alvorlig sykdom.

Kontakt en veterinær

Om du synes disse symptomene stemmer for ditt dyr, anbefaler vi at du kontakter veterinær for en konsultasjon.

Finn en klinikk som kan hjelpe deg.