Diabetes mellitus hos katt

Diabetes mellitus, eller sukkersyke som det heter i dagligtale, er en hormonell sykdom som forekommer både hos dyr og mennesker. Det finnes mange ulike årsaker til sykdommen, men sluttresultatet blir at pasienten mangler insulin eller reagerer svakt eller ikke i det hele tatt på insulin.

Årsaker

Insulin produseres av spesifikke celler i de såkalte «langerhanske øyer» i bukspyttkjertelen. Insulinet trengs for at glukose (blodsukker) skal tas inn i cellene fra blodet. Ved diabetes fungerer ikke dette av ulike grunner. Glukose, som kan kalles cellenes drivstoff, blir da igjen i blodet, og når konsentrasjonen av glukose i blodet blir for høy begynner glukosen å lekke ut via nyrene. Sukkeret i urinen drar med seg væske ut, dyret urinerer mer og begynner å drikke mye.

Diabetes finnes i to former. Hos katter med diabetes er type 2-formen vanligst, det vil si en kombinasjon av utilstrekkelig insulinproduksjon og av insulinresistens (at cellene ikke reagerer på insulin). Insulinresistensen skyldes både genetiske og tilegnende årsaker. Overvekt, fysisk inaktivitet og visse medisinske preparat som f. eks. kortison er risikofaktorer. Burmakatter har en økt risiko på grunn av arvelige årsaker. En del andre sykdommer, som akromegali (en tilstand med for mye veksthormoner), Cushings sykdom (for mye endogent kortison) samt bukspyttkjertelinflammasjon, kan alle forårsake insulinresistens.

En annen variant av diabetes hos katter er den immunårsakede, der de insulinproduserende cellene «angripes» av immunforsvaret og ødelegges. Denne typen anses for å være veldig uvanlig.

Symptomer

Symptomene ved diabetes hos katter er like som hos mennesker; økt tørste, økt urinering og eventuelt økt appetitt. Ettersom cellene er i en sultetilstand (drivstoffet glukose føres ikke inn i cellene) mister katten vekt. Mange dyr kan ha bevegelseshemninger som forårsakes av muskelsvakhet og nervepåvirkning. Dette kan vise seg gjennom at katten ikke lenger klarer å hoppe opp på benker eller møbler eller at den tramper ned bakbeina og går på hasene. Oftest er de rammede dyrene eldre og tilstanden er dobbelt så vanlig blant hankatter som hos hunnkatter.

Sykdommer som kan gi liknende symptomer som diabetes er f. eks. nyresykdom, leversykdom, hypertyreose (overproduksjon av skjoldkjertelhormoner) og underproduksjon av fordøyelsesenzymer i bukspyttkjertelen.

En alvorlig komplikasjon ved diabetes er diabetes ketoacidose (DKA). Ettersom katten er i en sultetilstand ses en avvikende metabolisme der en dannelse av sure ketonlegemer (bl. a. aceton) skjer. Blodet får da en lav pH-verdi som har store negative effekter på hele kroppen. Kroppens enzymer fungerer ikke som vanlig og andre effekter er elektrolyttforstyrrelser. Symptomer ved DKA er sløvhet, brekninger, dårlig matlyst, tung pust/ økt pustefrekvens samt de øvrige vanlige symptomene ved diabetes.

Når bør man oppsøke veterinær?

Ettersom diabetes hos katt er en sykdom som skyldes en kombinasjon av for lav insulinproduksjon og insulinresistens blir resultatet til slutt en bukspyttkjertel som slutter å fungere. Derfor er det svært viktig å komme raskt fram til en diagnose og oppsøke veterinær så snart man mistenker diabetes hos katt. En stor del av kattene kan permanent eller periodevis bli fri fra insulinbehandlingen. Hvis bukspyttkjertelen får hjelp med insulinbehandlingen kan den hvile seg og, hvis det finnes friske celler igjen, begynne å danne insulin.

Når det gjelder ketoacidose er dette en akutt tilstand som, hvis katten ikke blir tatt inn til behandling raskt, kan bli livstruende.

Har du en katt med de aktuelle symptomer skal du derfor oppsøke veterinær snarest.

 

Diagnose

Diagnose stilles gjennom at man påviser at blodet har hatt forhøyede sukkerverdier over lengre tid, samt sukker i urinen. Forhøyede nivåer av blodlipider er også vanlig. Katter har en spesiell tilbøyelighet for å få forhøyede blodsukkerverdier av stress, så en enkel blodprøve som viser høyt blodsukker er ikke tilstrekkelig til å stille diagnosen. Ofte blir blodprøven komplementert med en fruktosaminprøve  som viser hvordan sukkerverdiene har vært de siste ukene. Undersøkelsen kan også komplementeres med tester for akromegali, Cushings sykdom, samt test for såkalt PLI, som kan øke ved tegn på en bukspyttkjertelinflammasjon m.m. Alle disse sykdommene er slike som kan gi insulinresistens med etterfølgende diabetes.

Ved diabetes vil urinprøver vise sukker i urinen samt i visse tilfeller også urinveisinfeksjon som kan være en komplikasjon. Mange ganger kreves en bakteriedyrking av urinen for å bedømme om en infeksjon foreligger eller ikke.

Ultralydundersøkelser utføres iblant for å lete etter årsaker til diabetes som f. eks. en bukspyttkjertelinflammasjon.

Den kliniske undersøkelsen av katten og beskrivelsen av dens symptomer er veldig viktige når man stiller diagnosen.

 

Behandling

Når diagnosen diabetes stilles bør både veterinær og dyreeier stille seg spørsmålet: hvorfor får katten diabetes nå? Skyldes det livsstilen og at katten f. eks. er en overvektig innekatt, må det tas med i behandlingsplanen for katten. Har katten blitt medisinert med kortison? Mistenker man at katten har noen annen bakenforliggende sykdom som har trigget diabetessykdommen?

Før behandlingen blir påbegynt må man tenke gjennom sin livssituasjon. Behandlingen er insulinsprøyter som gis under huden to ganger daglig og man må regne med at det kan bli spørsmål om livslang behandling. Finnes det noen som kan ta vare på katten når jeg reiser bort? Hvordan ser arbeidstiden din ut? Finnes det noen andre som kan hjelpe til i hverdagen? De aller fleste kan likevel klare å behandle sin diabeteskatt og opplever det ikke som noe stort problem.

Når beslutningen om å påbegynne behandling blir tatt, går veterinær eller dyrepleier gjennom hvordan injeksjonene skal gis. Du som dyreeier får prøve å injisere saltvannsløsning noen ganger for å kjenne seg trygg før den riktige behandlingen med insulin fortsetter i hjemmet. På mange av AniCuras dyresykehus og klinikker finnes det dyrepleiere som arbeider nær veterinærene og som har spesialkunnskap om diabetes. Ved gjennomgang blir du informert om de symptomer som du skal være oppmerksom på hjemme, f. eks. om katten skulle havne i en tilstand med lave blodsukkerverdier. Også spesialdiett som har lavt karbohydratinnhold, er en del av behandlingen.

I begynnelsen er man ofte på veterinærvisitt, der vekt, symptomer og blodsukker følges opp. Finnes det spesifikke årsaker til sykdommen som f. eks. bukspyttkjertelinflammasjon følges også det opp. Det finnes også mulighet at ved behov å måle blodsukkeret i hjemmet med hjelp av et såkalt glukometer. Blodsukkeret kan da måles ved tilfeller når man kjenner seg urolig for lave blodsukkerverdier. Alternativt gjøres blodsukkerkurver i blant for å se hvordan verdiene ser ut i løpet av en dag.

 

Remisjon

 

Noen av kattene som påbegynner insulinbehandling kan gå i remisjon, dvs kan bli friske enten permanent eller midlertidig. Disse tilfellene pleier å utvikle seg slik at insulindosen gradvis må senkes og til slutt avbrytes. Ved en eventuell remisjon bør katten fortsette å spise spesialkost med lavkaloridiett. Dyreeieren bør også holde øye med kattens vekt for å minske risikoen for tilbakefall. Om en katt som gått i remisjon trenger kortisonbehandling bør du som dyreeier informere veterinæren om at det handler om en katt i diabetesremisjon.

 

 

Kontakt en veterinær

I blant kan symptomene som blir beskrevet i artikkelen behandles, andre ganger ikke. Vi anbefaler at du kontakter veterinær for en konsultasjon.

Finn en klinikk som kan hjelpe deg.