Jurkreft hos katt

Ondartet svulst i melkekjertlene er den tredje vanligste kreftformen hos katter. Jursvulst er vanligst hos eldre hunkatter som er ikke er kastrert eller som kastreres sent.

Kuler i melkekjertelvevet hos katt er i ca. 90 prosent av tilfellene ondartede, og hos 50-60 prosent av pasientene er mer enn en kjertel rammet. Katter som ikke er kastrert eller som kastreres sent har større risiko for å bli rammet. Også katter som har fått p-piller har økt risiko for å utvikle jurkreft.

I uvanlige tilfeller forekommer det at kastrerte hunkatter, og til og med hannkatter, får jursvulst. I disse tilfellene dreier det seg ofte om en spesielt aggressiv form.

Symptomer

I en tidlig fase av sykdommen merker man ofte ingen symptomer på katten foruten selve kulen i melkekjertlene. Senere kan svulstene bli flere og vokse i størrelse. Katten kan plages av kulene og kanskje slikke seg mye i området. Det forekommer også at svulster sprekker eller at det oppstår sårdannelser i huden.

Hvis svulstene har spredt seg til andre steder i kroppen kan ulike symptomer opptre avhengig av hvilket organ som blir rammet. Jursvulster spres ofte til lymfeknuter og lunger og så videre til buken og skjelettet. Mer allmenne symptomer ved kreft er avmagring og trøtthet.

Når bør man oppsøke veterinær?

Så fort man oppdager en kul i kattens melkekjertler bør man ta dyret til veterinær for undersøkelse, ettersom prognosen for overlevelse er bedre jo tidligere sykdommen blir behandlet.

Behandling

Den anbefalte behandling for jurkreft er kirurgisk. Vanligvis blir alle melkekjertlene på den rammede siden fjernet. Hvis katten ikke er kastrert er det god grunn til å også å kastrere henne.

Før operasjonen tas helst en blodprøveanalyse slik at man kan få en oppfatning om kattens allmenne helsetilstand.  Det er også fornuftig å ta røntgen av lunger og brysthule for å utrede om det finnes tegn på spredning av kreften, samt iblant en ultralydundersøkelse av magen.

Eventuelt kan nålprøver fra svulsten brukes til cytologisk undersøkelse eller vevsundersøkelse før operasjon - men slike nålprøver gir sjelden sikre svar og det beste er å fjerne svulsten. Etter operasjonen sendes vanligvis vevsprøvene til laboratorium for analyse av svulsttype og alvorlighetsgrad. Da kontrollerer man også om alt svulstvev har blitt fjernet, samt om det finnes tegn på spredning via lymfe eller blodårer.

Framtidsutsikter

Avhengig av hvor store jursvulstene er når de blir fjernet bruker overlevelsesgraden å variere mellom mer enn tre år (hvis svulstene har vært mindre enn 2 cm) og mindre enn ett år (om svulstene har vært større enn 3 cm). Det er derfor avgjørende at svulstene blir operert bort så raskt som mulig, før de vokser seg for store.

Kontakt en veterinær

Om du synes disse symptomene stemmer for ditt dyr, anbefaler vi at du kontakter veterinær for en konsultasjon.

Finn en klinikk som kan hjelpe deg.