Kastrasjon hunnkatt

Det kan være ulike grunner til at hunnkatter kastreres. Hvis katten ikke skal brukes i avl er det fornuftig å kastrere den. Katter er veldig fertile, så en ukastrert hunnkatt kan raskt bli drektig hvis hun er utendørs. Ved kastrering forsvinner kattens seksualdrift, og dermed uteblir adferden som følger med den.

En kastrasjon kan utføres kirurgisk. Man kan også utsette løpetiden over lengre tid ved hjelp av hormoner. Den kirurgiske er definitiv, mens medikamentell løpetidsutsettelse kan avsluttes når dyreeier ønsker dette.

Hvis man vet at katten ikke skal ha kattunger, anbefales kirurgisk inngrep. Det er praktisk å slippe å ha en katt i løpetid, og det er deilig å slippe å huske å gi katten p-piller - å gi tabletter til katt kan være utfordrende, og innimellom klarer de å spytte/kaste dem opp uten at man merker det. Sist, men ikke minst, er det godt å slippe de bivirkninger som man vet følger med p-piller, fremfor alt den økte forekomsten av svulster i juret hos katten samt økt risiko for livmorbetennelse.

Hva er forskjellen på å kastrere og sterilisere?

Formelt kalles inngrepet der man fjerner eggstokker på et hunndyr og testikler på et hanndyr en kastrering. Dyret blir da sterilt, det vil si at det ikke kan produsere avkom. I tillegg vil kjønnsdriften og -adferden forsvinne. På folkemunne kaller man gjerne en kastrering av et hunndyr for en "sterilisering" og av et hanndyr en «kastrering». Det finnes andre kirurgiske metoder for å gjøre et dyr sterilt, som å kutte sæd- eller eggledere, uten å fjerne eggstokker og testikler, men disse utføres kun ved spesialiserte dyresykehus i Norge. AniCura Dyresykehus Oslo er et av disse.

Når skal man kastrere?

En hunnkatt bør være minst fire måneder før den kastreres. Noen øvre grense finnes ikke. Kastrasjon i ung alder, helst før første løpetid, minsker risikoen for jursvulster. Hvis katten har rukket å bli kjønnsmoden før ingrepet, bør kastrasjonen gjøres midt mellom 2 løpetider (i anøstrus) for å minske risikoen for komplikasjoner etter operasjon. Kastrasjon under løpetid og innbilt drektighet bør unngås. Det er en myte at hunnkatten bør få kattunger før hun kastreres.

Før dette er riskioen under anestesi større. Noen oppdrettere ønsker å levere katter til nye eiere ferdig kastrerte. Om dette er ønsket, er det viktig å være klar over den økte risikoen ved tidlig kastrering, samt at katten ikke kan leveres til ny eier før minimum en uke etter inngrepet.  Noen oppdrettere ønsker å levere katter som er ferdig kastrert. Det er i disse tilfellene mulig, men viktig å være klar over den økte risikoen ved narkose for katter under fire måneder. Katten kan heller ikke leveres til nytt hjem før operasjonssåret er grodd, tidligst en uke etter operasjonen. 

Kjemisk kastrering

For å forhindre drektighet kan man gi katten et hormonpreparat (P-piller), som har en virkning som likner (men er mye kraftigere enn) hormonet progesteron. Dette kan gis i tablettform. Pillen gis en gang ukentlig. Katten havner i en tilstand av falsk drektighet, og får da ikke løpetid.

Ulemper med denne behandlingen er usikkerhet knyttet til at dyreeier husker å gi pillene, at katten kan kaste opp igjen tabletten, og dermed risikoen for uønskete kattunger. Det er også bivirkninger forbundet med behandlingen på lang sikt; Øket risiko for livmorbetennelse og øket risiko for kreft i jurkjertlene.

Hvordan foregår en kastrasjon?

Kastrasjon (ovariehysterektomi) er et rutineinngrep som utføres daglig hos veterinæren. Under operasjonen blir katten livmor og eggstokker (evt bare eggstokker hvis det er en ovarieektomi) fjernet. Dermed forhindres kattens løpetidssyklus og den seksuelle adferden permanent. For at operasjonen skal kunne utføres under en sikker narkose, er det viktig at du forbereder katten på en god måte. Smertelindring gis både under og etter operasjonen.

Når katten er lagt i narkose blir operasjonsområdet barbert, og deretter vasket og desinfisert. Operasjonsområdet tildekkes sterilt for å unngå infeksjoner. Mot slutten av operasjonen blir bukveggen sydd igjen i flere lag. Til de innerste lagene brukes en resorberbar tråd, som forsvinner av seg selv. Stingene i huden kan enten være slike som forsvinner av seg selv, eller det kan være sting som tas bort etter 10-12 dager. Eventuelt kan huden være lukket ved hjelp av lim. En kastrert hunnkatt kommer ikke i løpetid etter et slikt inngrep.

ID-merking

Samtidig med kastreringen kan id - merking utføres. Det er sterkt anbefalt at dyret er merket, av flere grunner; Hvis katten forsvinner, er det selvfølgelig viktig at den som finner katten kan komme i kontakt med eier. Det hender også at katten blir utsatt for en ulykke (påkjørsel eller liknende) og tas med til dyreklinikk av andre. Da kan det være spesielt viktig å komme raskt i kontakt med eier til katten, da veterinæren kan ha behov for å vite om kattens eier ønsker at behandling iverksettes. Id-merking gjøres ved at en mikrochip enkelt settes inn under huden. Det er også mange som tatoverer "id" i det ene øret samtidig, slik at en som finner katten kan se at katten er merket, uten at den behøver å gå med halsbånd. Tatovering må gjøres i narkose, og det er da greit å gjøre dette samtidig med kastreringen. Det er også mange som innstallerer kattedør i huset sitt, og disse er ofte styrt av kattens chip, slik at bare husets katter kan komme inn.

Pleie og tilsyn etter kastrasjon

Katten kan normalt reise hjem samme dag som operasjonen er utført. Katten bør ikke etterlates alene hjemme samme dag som operasjonen, men får vanligvis lov til å spise etter henting. En resept på smertestillende medikament følger vanligvis med når du henter katten.

Såret bør kontrolleres daglig, og skal se tørt og fint ut. Det er normalt ikke nødvendig å rengjøre såret, men hvis det danner seg skorper kan disse fjernes med litt lunkent vann og såpe. Hevelse, rødhet, blødning eller vond lukt kan tyde på komplikasjoner. Det er ikke til å unngå at såret utsettes for stadig bevegelse, og bør derfor ikke belastes ytterligere ved unødig aktivitet.

Katten må ikke slikke eller bite på såret. Det er derfor viktig å sørge for å bruke halskrage, eventuelt en "body" hvis man med sikkerhet kan se at dette er nok til at katten lar såret være i fred. En krage kan tas av under tilsyn noen ganger om dagen, slik at katten får stelt pelsen sin andre steder på kroppen, og man kan samtidig rengjøre kragen på innsiden. Krage/ body bør brukes i 10-12 dager, til stingene er tatt eller såret er grodd. Mens katten har krage eller body på seg må den under ingen omstendigheter gå ut.

Uønskete effekter av kastrering

Risiko for overvekt

Generelt bidrar kjønnshormonene til å regulere kattens appetitt og stoffskifte. De demper sultfølelsen hos ukastrerte katter og stoffskiftet stimuleres indirekte. Etter kastreringen opphører kjønnshormonenens påvirkning og og det resulterer ofte i øket appetitt samtidig som energibehovet er redusert. Konsekvensen kan bli overvekt.

Vektøkning vil øke risikoen for følgesykdommer som diabetes, problemer med hjerte og blodsirkulasjon og tilstoppete urinveier. De kan få kortere levealder og ha større narkoserisiko. En overvektig katt for også en endret adferd. Den steller seg blant annet mindre, hvilket kan føre til hudproblemer.

Det er avgjørende at man etter kastrasjon bytter eller reduserer fôrinntaket, helst før det skjer en vektøkning. Begynn rett etter operasjonen med å kontrollere fôrinntaket nøye, og korriger etter kattens vektutvikling.