Toggle menu

Anaplasmose


Granulocytær anaplasmose spres via flåtten Ixodes Ricinus. Denne flåtten er meget vanlig i store deler av Sør-Norge og langs kysten opp til Helgeland, i Sør-Sverige og i store deler av Danmark. Både hund og katt kan bli smittet, men anaplasmose er mer uvanlig hos katt.

Smitte

Anaplasmose forårsakes av bakterien Anaplasma phagocytophilum. Smitteoverføringen fra flåtten skjer oftest etter at flåtten har sugd blod i et til to døgn. Det er bare få flått som er bærere av bakterien.

Symptomer

Inkubasjonstiden, det vil si tiden fra smitte til symptomene vises, er omtrent 7-14 dager. I de tilfellene hvor infeksjonen forårsaker sykdom, er symptomene ofte uspesifikke. Vanlige symptomer er blant annet feber, sløvhet og svekket appetitt. Tegn på smerte, stølhet, ømhet, halting og uvilje til å røre på seg har også forekommet. Mindre vanlig symptomer er oppkast, diaré og blødninger.

Hva kan man gjøre selv?

Det finnes ingen vaksine mot granulocytær anaplasmose. Forebyggende behandling består av å unngå flåttbitt ved hjelp av medisiner som forebygger flåttbitt i kombinasjon med regelmessig, helst daglig gjennomgang av hundens eller kattens pels for å fjerne eventuelle flått innen de overfører smitten til hunden.

Når bør veterinær oppsøkes?

Om hunden får akutt feber og smertefull akutt halting, eller om allmenntilstanden er kraftig påvirket bør man henvende seg til veterinær samme dag.

Diagnose

Ved akutte tilfeller, fremfor alt i feberfasen, kan bakterier iblant påvises inne i de hvite blodcellene ved hjelp av mikroskopi eller såkalt PCR-undersøkelse (blodprøve). Spesifikke antistoffer mot anaplasmose kan også måles i blodet. Påvisning av antistoffer er ikke alene nok til å fastslå en sykdomsdiagnose, siden antistoffer kun viser at hunden eller katten på et eller annet tidspunkt har vært utsatt for en infeksjon. Antistoffer bør derfor nøye vurderes i sammenheng med andre kliniske fakta som medisinsk historie, symptomer og resultater fra komplementerende undersøkelser og prøveanalyser.

Behandling hos veterinær

Vanlig behandling er intravenøs væskebehandling, antibiotika og smertelindring.