Toggle menu

Epilepsi


Ca 1 av 100 hunder får epilepsi. Epilepsi (krampe) er et symptom på unormal hjernefunksjon. Det oppstår forstyrrelser på signalsystemet i hjernen som fører til at nerveimpulser sendes ut helt tilfeldig. Et anfall kan vare i alt fra noen sekunder til flere minutter og kan forekomme når som helst på døgnet.

Hunder med epilepsi vil ikke oppleve noen smerte under anfallene, men det vil ofte ta litt tid før de klarer å innhente seg etter et anfall (fra noen timer til noen dager). Hunden kan i denne perioden virke lettere desorientert, trøtt, forbigående blinde eller aggressive, kjenner ikke igjen eieren eller omgivelsene og evt. vanskeligheter med å kontrollere beina.

Symptomer

Anfallene kan vise seg på mange forskjellige måter; kløe, ukontrollert tissing, oppkast, fråding om munnen, kjenner ikke igjen eier, går i sirkler samt at hunden kan vise alt i fra rykninger i enkelte muskler til og med kramper i alle muskelgrupper. Ved kraftige anfall blir hunden bevisstløs og får ofte ufrivillige øyebevegelser ved at øynene beveger seg fra side til side. Enkelte hunder kan tett i forkant av et anfall vise en spesiell adferd ved at de f.eks. søker kontakt, står og stirrer rett ut i luften, blir redde/urolige eller deprimerte.

Epileptiske anfall kan utløses av spesielle stressfaktorer som for eksempel trening, fôring eller løpetid. Ofte finnes det ikke noen ytre faktorer som utløser anfall, og anfall oppstår ofte under søvn eller i forbindelse med oppvåking.

Diagnose

Epilepsi er en utelukkelsesdiagnose hvor man må utelukke andre årsaker til kramper før man kan si at pasienten har lidelsen. Andre årsaker til krampeanfall kan være forgiftninger, lavt blodtrykk, nyre- og leverlidelser, hjertefeil (gir besvimelse, men kan forveksles med kramper), hjernetumorer o.l.

Vanlig klinisk- og neurologisk undersøkelse samt diagnostiske undersøkelser som blodprøver, røntgen, EKG, ultralyd og CT/MR kan være hjelpemidler for din veterinær til å komme nærmere en diagnose mht. epilepsi.

Behandling

Hvis hunden bare har hatt et lite anfall, er det ingen grunn til å begynne med medisiner. Får den flere anfall i løpet av noen måneder (flere enn fire/fem per år) eller mange tett på hverandre bør man diskutere medisinsk behandling.

Epilepsi kan ikke kureres, men krampene kan dempes og intervallene mellom anfallene kan forlenges. I ca 2/3 av tilfellene vil medisin hjelpe, men det er dessverre ikke alle det vil fungere på.

Doseringen må tilpasses hvert individ og det vil i begynnelsen anbefales å komme til kontroll regelmessig for å sjekke medisinnivået i blodet. I begynnelsen kan hunden virke sløv og trøtt. Dette vil vanligvis gå over når kroppen får vennet seg til medisinen. Enkelte hunder kan få en økt tørst- og sultfølelse.

For hunder som er under behandling og alt virker å være under kontroll, vil det anbefales årlig besøk for kontroll av medisinkonsentrasjonen samt leverfunksjon.

Hvis anfallene ser ut til å bli flere og/eller har tettere intervall bør det kontrolleres med en gang. Det er ikke nødvendigvis sykdommen som har blitt forverret, men at hunden omsetter medisinen raskere. Det kan da være nødvendig med justering av dosen eller endring av medisin.

Hva skal du gjøre hvis din hund får kramper?

  • Når en hund får anfall er det best og ikke gjøre noe.
    • En viss kroppskontakt kan roe hunden, men vil ikke gjøre anfallet mindre.
  • Stikk ikke dine fingre inn i dens munn (du kan risikere å bli bitt). De vil ikke svelge tungen, og korte anfall er ikke livstruende.
    • Hvis et anfall varer lengre enn 10 minutter, eller hvis et anfall blir etterfulgt av det ene etter det andre, må du kontakte veterinær!
    • Pass på at hunden ikke blir utsatt for kraftig lys eller lyd
  • Legg forsiktig f. eks et teppe over hundens hode. Steng av radio/TV og unnvik skriking og andre lyder.
    • Før dagbok hvor informasjon om anfallene noteres
  • Skriv ned dato, beskriv anfallet (bevisstløs, urinering, sikling, bevegelsesmønster mm.) og noter varigheten.
  • Det kan også være bra å notere evt. forandringer i medisinering og blodprøvesvar. Da kan det bli lettere å oppdage forandringer i forløpet.

Av prinsipp bør ikke dyr med epilepsi brukes i avl, da det kan forekomme genetiske problemer innenfor visse raser. Disse dyrene bør tilbys et rolig og stressfritt miljø med stabile rutiner.