Toggle menu

Innvollsorm/behandling


Valper og kattunger får vanligvis store mengder spolormegg i seg via morsmelken. Derfor behandles de hyppig de første seks månedene av sitt liv.For voksne hunder anbefaler vi ikke ormekur annet enn ved behov. Behovet kan også sjekkes ved en avføringsprøve. Ser man orm eller bendelormledd i avføringen, skal hunden selvfølgelig behandles. I tillegg må man huske på den lovfestede behandlingen mot bendelorm ved utenlandsreiser! Voksne katter som er ute behandles regelmessig hver 3.-4 måned. Smittepresset for katter som fanger og spiser mus og fugl er stort. Alle ormekurer er reseptbelagte i Norge, og må kjøpes på apotek.

Innvollsorm hos hund

Innvollsorm hos hund er veldig vanlig og da særlig hos valper/unge hunder. Nesten alle valper smittes allerede i fosterstadiet eller via morsmelken og det er spesielt valper som kan få problemer pga. manglende motstandskraft.

Symptomer

Valper/unge hunder med innvollsorm vokser ofte dårlig, ser tynne og pjuskete ut, og har dårlig pels. Man kan også se symptomer som oppkast, diaré, hoste, tykk/rund mage, forstoppelse, kløe i analregionen (slikker seg) og generell slapphet. Voksne hunder kan derimot være smittet og ha moderate mengder innvollsorm uten å vise spesielle symptomer.

Enkelte arter av innvollsorm kan sees i avføring eller oppkast med det blotte øyet, mens andre arter må undersøkes i mikroskop (avføringsprøve) for å bekrefte diagnosen. Det må ofte tas flere avføringsprøver for å utelukke om dyret har innvollsorm da prøvene kan være falske negative.

Hvilke innvollsormer finnes hos hund?

Spolorm (Toxocara canis, Toxoscaris leonina)

Spolorm er den vanligste innvollsormen hos hund og da spesielt hos unge dyr. Den er spaghettilignende og kan normalt bli ca 10–18 cm lang.

Voksne hunder smittes oftest via egg fra andre hunders avføring, eller via smittede byttedyr. Valper kan i tillegg smittes i livmoren og etter fødsel via morsmelken.

Mennesker kan også smittes av egg i jord, pels o.l. og spolormen kan forårsake skader under sin vandring i kroppen (såkalt visceral larva migrans). Men larvene utvikles ikke til voksne ormer i mennesker. Grønnsaker, jord og sandkasser forurenset med spolormegg kan være smittekilder og da er det spesielt barn som putter slike ting i munnen som er utsatt.

 

Bendelorm (Taenia spp, Echinococcus spp., Mesocestoides spp., Dipylidium caninum)

Enkelte bendelormarter er vanlige i våre omgivelser, og jakthunder er mest utsatt. Bendelorm består av mange ledd og kan være fra noen millimeter til flere meter lange. Den vanligste bendelormen i Norge (Taenia spp) kan man ofte se avstøtte hvite ledd i pelsen til hunden og da særlig rundt endetarmsåpningen.

Bendelormer trenger en såkalt mellomvert (byttedyr/slakteavfall, lopper eller rå fisk) for å kunne smitte. Larvene frigjøres og etablerer seg som voksne bendelorm i tarmen.

Echinococcus multilocularus (Revens dvergbendelorm) forekommer hos rev, ulv, hund og katt og noen andre rovdyr. Ormen utvikles i vertsdyrets tynntarm og utskiller egg som via avføringen forurenser f.eks sopp og bær. Mellomverten, bl.a. mennesker og smågnagere, smittes via egg, og larvestadiet som utvikler seg kan danne blærer i leveren til mellomverten.

Revens dvergbendelorm finnes foreløpig ikke i på fastlands-Norge, men har blitt funnet flere steder i Sverige. Parasitten er vanskelig å behandle hos mennesker og i Europa dør et antall mennesker hvert år som følge av for sen innsatt behandling. Vi vil derfor ikke ha denne parasitten inn i Norge.

 

Piskeorm (Trichuris vulpis)

Piskeormen er foreløpig sjelden i Norge, men kan av og til påvises på hunder som har vært på utenlandsreise eller hunder som importeres.

Den har et karakteristisk utseende med lang, tynn kropp (4,5–7 cm) hvor den ene enden er piskeformet. Piskeormen lever i tarmen hvor den borer seg inn i tarmslimhinnen.

Smitte skjer ved at hunden får i seg egg fra smittede omgivelser (gress, jord o.l.)

 

Hakeorm (Uncinaria stenocephala, Ancylostoma caninum)

Hakeormen er ikke spesielt vanlig på hund i Norge, men kan av og til påvises på hunder som har vært på utenlandsreise eller hunder som importeres.

Hakeormen er liten (0,5–2 cm), men kan suge store mengder blod fra vertsdyret og dermed føre til blodmangel, spesielt hos valper.

Smitte skjer via inntak av larver fra miljøet, i byttedyr eller via huden. Valper kan også smittes via morsmelken. Hakeorm forekommer også hos rev, som kan utgjøre en smittekilde for hunden.

 

Lungeorm (Crenosoma vulpis)

Denne innvollsormen er vanlig hos rev i Norge og kan av og til påvises på hund. Lungeormen er ca 5–10 mm lang og kan kun sees i mikroskop.

Lungeormen oppholder seg i luftrøret og lungevevet til verten og den gir symptomer fra luftveiene, ofte med kronisk tørrhoste. Smitte skjer når hunder spiser snegler som har tatt opp lungeormslarver fra revens avføring.

 

Fransk hjerteorm (Angiostrongylus vasorum)

Forekommer foreløpig ikke i Norge, men finnes så langt nord som i Sør-Sverige og Danmark (særlig i København-området). Rev og hunder er hovedverter for den franske hjerteormen og smitte skjer når en hund spiser snegler som har spist avføring av en smittet rev/hund. Frø kan også være smittebærere.

Etter infeksjon beveger larvestadier av parasitten seg med blodstrømmen. Disse vil så etablere seg i hjertet og i blodårer som supplerer lungene.

Det er ikke alltid at parasitten forårsaker symptomer. Men blir det mange nok ormer kan skadene gi utslag i kliniske symptomer. Kliniske tegn til sykdom kan derfor ta flere år før de manifesterer seg. Skader på blodårene kan føre til høyresidig hjertesvikt og blodpropper i lungene. Hoste, tretthet, svakhet og vekttap kan være symptomer på dette. Skadene kan føre til døden.

 

Tropisk hjerteorm (Dirofilaria immitis)

Den tropiske hjerteormen er ikke naturlig forekommende i Norge eller i Norden, men den finnes i mer varmer, tempererte og tropiske områder i resten av verden. Denne innvollsormen overføres via mygg og den typen mygg finnes ikke i Norden.

Den tropiske hjerteormen befinner seg også i hjertet og hjertets tilhørende store blodkar som den franske hjerteormen (se ovenfor) og kan gi de samme symptomer.

Hvordan beskytter jeg min hund?

Det finnes mange ulike medikamenter mot innvollsorm på markedet og vi som veterinærer vil kunne hjelpe deg til å velge det rette produktet i forhold til ditt dyrs behov.

  • Valper:
    • Vi anbefaler å behandle mot spolorm ved 2, 4, 6 og 8 ukers alder.
    • Tispa bør behandles sammen med valpene.
  • Unghunder:
    • Vi anbefaler at unghundene blir behandlet ved 3, 6 og 9 måneders alder.
  • Voksne hunder:
    • Behandles ved påvisning av eller mistanke om innvollsorm.

 

Innvollsorm hos katt

Innvollsorm hos katt er veldig vanlig og stort sett alle katter vil få innvollsorm en eller flere ganger i løpet av livet. Den vanligste smitteveien er via mellomverter som kattene fanger, men de kan også smittes av egg i miljøet. De fleste kattunger smittes også av moren via morsmelken.

Symptomer

Innvollsorm kan gi kliniske symptomer som oppkast, diaré, hoste, tykk/rund mage, forstoppelse, kløe i analregionen (slikker seg) og generell slapphet. Kattunger med innvollsorm vokser ofte dårlig, ser tynne og pjuskete ut, og har dårlig pels. 

Enkelte arter av innvollsorm kan sees i avføring eller oppkast med det blotte øyet, mens andre arter må undersøkes i mikroskop (avføringsprøve) for å bekrefte diagnosen. Det må ofte tas flere avføringsprøver for å utelukke om dyret har innvollsorm da prøvene kan være falske negative. 

Hvilke innvollsormer finnes hos katt?

Spolorm (Toxocara cati, Toxoscaris leonina)

Spolorm er den vanligste innvollsormen hos katt.. Den er spaghettilignende og kan normalt bli ca 6–10 cm lang. 

Katter smittes oftest via egg fra andre katters avføring, eller via smittede byttedyr. Katter kan i tillegg smittes via morsmelken.

Mennesker kan også smittes av egg i jord, pels o.l. og spolormen kan forårsake skader under sin vandring i kroppen (såkalt visceral larva migrans). Men larvene utvikles ikke til voksne ormer i mennesker. Grønnsaker, jord og sandkasser forurenset med spolormegg kan være smittekilder og da er det spesielt barn som putter slike ting i munnen som er utsatt.

 

Bendelorm (Taenia spp, Mesocestoides spp., Dipylidium caninum)

Enkelte bendelormarter er vanlige i våre omgivelser og katter som er gode jegere er mest utsatt. Bendelorm består av mange ledd og kan være fra noen millimeter til flere meter lange. Den vanligste bendelormen i Norge (Taenia spp) kan man ofte se avstøtte hvite ledd i pelsen til katten og da særlig rundt endetarmsåpningen.

Bendelormer trenger en såkalt mellomvert (byttedyr/slakteavfall, lopper eller rå fisk) for å kunne smitte. Larvene frigjøres og etablerer seg som voksne bendelorm i tarmen.

 

 

Hakeorm (Uncinaria stenocephala, Ancylostoma tubaeforme)

Hakeormen er svært uvanlig på katt i Norge, men kan av og til påvises på katter som importeres.

Hakeormen er liten (1–2 cm) men kan suge store mengder blod fra vertsdyret og dermed føre til blodmangel, spesielt hos unge individer. 

Smitte skjer via inntak av larver fra miljøet eller via huden. Kattunger kan også smittes via morsmelken. 

 

Lungeorm (Aelurostrongylus abstrusus)

Lungeormen er svært uvanlig på katt i Norge, men kan av og til påvises på katter som importeres. Lungeormen er ca 10 mm lang og kan kun sees i mikroskop.

Lungeormen oppholder seg i lungevevet til verten og den gir symptomer fra luftveiene, ofte med kronisk tørrhoste. 

Smitte skjer når katten spiser et infisert byttedyr som har tatt opp larvestadier fra smittebærende avføring.

Hvordan beskytter jeg min katt?

Det finnes mange ulike medikamenter mot innvollsorm på markedet. Vi som veterinærer vil kunne hjelpe deg til å velge det rette produktet i forhold til ditt dyrs behov. 

Kattunger:

  • Vi anbefaler å behandle mot spolorm ved 3, 6, 9 og 12 ukers alder.
  • Kattemora bør også behandles sammen med kattungene.

Unge/Voksne katter:

  • Rutinemessig behandling er anbefalt hvor katten er utsatt for stort smittepress (ca 2–4 ganger i året). Katter som fanger mus og fugler er utsatt.
  • Hvis du er usikker på hvor ofte du bør behandle din katt, ta kontakt med oss så kan vi gi deg råd om hvordan du kan beskytte din katt på best mulig måte.

 

 

Kilder: Novartis Animal Health/Bayer HealthCare