Toggle menu

Magedreining

Basenji hund

Dilatasjon og dreining av magesekken kan oppstå uavhengig av hverandre, men til sammen gir de ”Gastric dilatation-volvulus” (GDV) eller magedreining på norsk. Dette er en akutt livstruende tilstand hvor utfallet er avhengig av en riktig og rask diagnose med påfølgende behandling. Selv med rask behandling har tilstanden en mortalitetsrate på 20–45%.

”GDV syndromet” er karakterisert av rask akkumulering av gass og/eller væske som gir en uttalt dilatasjon med påfølgende feilposisjonering og dreining av magesekken. Dilatasjonen vil presse på alle organer i buken og bukhulen. Resultatet blir at sirkulasjonen i hele kroppen kollapser og hunden vil dø hvis den ikke blir hjulpet.

Predisponerende faktorer

Mange forslag på funksjonelle eller mekaniske obstruksjoner har vært lagt frem som årsak til GDV, men foreløpig er den initierende årsaken til obstruksjonen ukjent. Selv med ukjent etiologi så er det fremsatt mange ulike teorier for predisponerende faktorer; 

  • Rase - renrasede hunder har tre ganger så stor risiko for å erverve GDV i forhold til blandingsraser. Store raser er oftest affektert. Grand Danois, St.Bernhardshund, Weimeraner, Irsk setter og Gordon setter er rasene med høyest insidens. 
  • Alder – tilfellene øker med alderen og det er vanligst hos individer mellom sju og ti år.
  • Kjønn – hannkjønn har 50% større sannsynlighet for å utvikle GDV enn hunnkjønn.
  • Slekt – dersom slektninger av første ledd (foreldre, fullsøsken eller avkom) har hatt GDV er risikoen større for den aktuelle hunden.
  • Konformasjon av brystkasse – dybde/bredde ratio på brystkassen er sterkt korrelert med risikoen for utvikling av GDV. Hos Grand Danois har man f.eks. funnet ut at en dyp og smal brystkasse gir større sjanse for utvikling av GDV enn en brystkasse som er dyp og bred. Dette kan ha en sammenheng med forandringer i det anatomiske forholdet mellom magesekken og spiserøret slik at hunden blir forhindret i å evakuere gassen.
  • Vekt – overvektige hunder har mindre risiko for å få GDV sammenlignet med de som har optimal vekt. Mens de som ansees som svært undervektige har tre ganger så stor sannsynlighet å utvikle GDV i forhold til hunder med normal vekt.
  • Stress – hunder som er hyperaktive, har et høyt stressnivå eller et redselsfullt temperament er mer utsatt. Det er vist at stress kan påvirke funksjonen og dermed forsinke tømmingen av magesekken.
  • Diett – antall fôringer per dag, mengde per gang, innholdet i fôret og hvor raskt hunden spiser er viktige faktorer.
  • Type fôr - en epidemiologisk studie utført på Irsk settere viste at de som bare fikk én type fôr hadde tre ganger så stor risiko for å utvikle GDV enn de som ble fôret med forskjellige typer fôr. Tilsetting av matrester i fôret til store raser gav en nedgang i risiko på 59%, mens inkludering av våtfôr gav 28% mindre risiko.
  • Mengde fôr - ved å fôre en stor mengde mat én gang om dagen til store hunder istedenfor mange små måltider innebærer det en økning i risikotilfellene.
  • Fôrinnhold - studier har funnet ut at en økning i innholdet av soya-, hvete- eller ris- baserte produkter dempet antallet GDV tilfeller. Tørrfôr som inneholdt olje eller fett (f.eks. solsikkeolje, dyrefett o.l) blant de fire hovedingrediensene, var forbundet med en signifikant økning i risiko. Proteiner og karbohydrater fører til en raskere tømming av magesekken i forhold til fett og det har da blitt satt frem teorier om at denne forsinkelsen kan gi en kronisk utvidelse av ventrikkelen som kan strekke de hepatogastriske ligamentene.
  • Fôringssted - fôring fra en matskål hevet over gulvplanet kan promotere luftsluking og dermed GDV-utvikling
  • Fôring/mosjon – trening/mosjon etter inntak av større mengder fôr eller vann er kontraindisert. Potensialet for GDV blir da foreliggende pga. en dilatasjon av magesekken ved inntak av fôr/vann og en akkumulering av luft ved trening. Men man har foreløpig ikke funnet et mønster i koblingen av GDV og fôring etter trening.

Uansett hvor mange predisponerende faktorer man unngår så kan GDV fortsatt oppstå. Jo tidligere man gjenkjenner de kliniske tegnene og behandler, jo større sjanse er det for overlevelse.

Symptomer 

En hund med GDV viser ofte ubehag, rastløshet, magesmerte, økt bukomfang, økt salivering og repeterte uproduktive brekninger. Ved en klinisk undersøkelse kan hunden presenteres med respirasjonsproblemer, rask og svak puls, bleke slimhinner og dårlig sirkulasjon.

Behandling

Mistenker du at hunden din har magedreining må du ta kontakt med veterinær så fort som mulig! Hos veterinæren vil det bli satt i gang tiltak for å tømme magesekken for gass og annet mageinnhold. I mange tilfeller må hunden i narkose for å sy fast magesekken i bukveggen. Dette er for å hindre nye dreininger av magesekken.