Hva er MRSA, og hvorfor er MRSA et problem?


MRSA er en forkortelse for meticillin resistent Staphylococcus aureus. Bakterien kan, på lik linje med andre stafylokokker, forårsake sår -og hudinfeksjoner, men mennesker og dyr kan også være symptomfrie bærere av bakterien. Det er viktig å presisere at MRSA ikke er mer patogen enn andre Staphylococcus aureus, men den er mer resistent.

Meticillinresistens innebærer at bakterien er motstandsdyktig mot penicilliner og penicillinbeslektede antibiotika (såkalte betalaktamantibiotika). MRSA kan også være resistent mot flere andre klasser av antibiotika og dermed være multiresistent. Infeksjoner med disse bakteriene kan derfor være meget vanskelige å behandle.

MRSA er hos mennesker først og fremst kjent i forbindelse med sykehusspredde infeksjoner, men finnes i økende grad også hos mennesker utenfor sykehus. Antall tilfeller i Norge øker årlig, men forekomsten er betraktelig lavere enn i mange andre land. Det er ønskelig å begrense spredningen av MRSA, da infeksjoner med denne bakterien kan være vanskelig å behandle og dermed innebærer økt liggetid for pasienten og merkostnader for helsevesenet.

Hvordan spres MRSA?

MRSA er en bakterie som i hovedsak spres gjennom direkte kontakt mellom individer. Den kan overføres mellom mennesker, mellom dyr og mellom mennesker og dyr. Risikoen for spredning fra et individ er størst under pågående infeksjon, og under pågående antibiotikabehandling. For å redusere risikoen for at et dyr sprer MRSA videre, er det derfor viktig at retningslinjene gitt nedenfor følges.

MRSA kan også spres gjennom indirekte kontakt. Med indirekte kontaktsmitte menes at bakteriene overføres mellom individer via omgivelsene. For eksempel kan smitte overføres med utstyr som anvendes til flere dyr. Smitte kan også overføres via hender dersom en person som håndterer dyret tar på et infisert sår og deretter, uten å vaske hendene eller ta av hanskene, tar på et annet dyr. For den som håndterer et infisert dyr er god håndhygiene derfor et av de viktigste tiltakene for å redusere risikoen for smittespredning. Det er også viktig at dyrehelsepersonalet og andre personer som regelmessig har kontakt med dyr har gode hygienerutiner for å unngå å spre smitten videre.

Retningslinjer for håndtering av MRSA-smittede dyr

1. Informasjon:
For at andre som kommer i kontakt med dyret skal kunne beskytte seg mot smitte, er det viktig å informere om at dyret har en pågående MRSA-infeksjon. Det er spesielt viktig at yrkespersoner, slik som veterinærer eller andre som i sitt arbeid kommer i kontakt med mange dyr, informeres ettersom de lett kan spre smitten videre ved kontakt med andre dyr eller mennesker.

2. Kontaktisolering:
Dyret skal isoleres fra fysisk kontakt med andre dyr. Det er også viktig at så få personer som mulig håndterer dyret under pågående infeksjon.

3. Separat transport:
Dersom dyret må transporteres under pågående infeksjon, skal det holdes adskilt fra andre dyr, og om andre dyr skal anvende samme bur, skal buret rengjøres og deretter desinfiseres mellom hver transport.

4. Tiltak etter avsluttet kontaktisolering:
Stedene der dyret har oppholdt seg og utstyret som har vært anvendt til dyret skal rengjøres og desinfiseres etter retningslinjer gitt av veterinær. Punktene 1-3 ovenfor gjelder inntil behandlende veterinær ved en undersøkelse av dyret konstaterer at infeksjonen har opphørt, samt i ytterligere 20 dager etter dette. Det stilles ingen krav til ny prøvetakning og bakteriologisk undersøkelse. Om dyret har hatt et MRSA-infisert sår, innebærer dette at såret skal være helt helet, og at det ikke er tegn til infeksjon rundt såret.

Hva innebærer kontaktisolering av hunder og katter?

Det skal påses at hunden eller katten skjøtes slik at så få andre dyr og mennesker som mulig kan komme i direkte kontakt med dyret, både inne og ute. Dyret skal holdes i halsbånd eller sele ved lufting. Direkte kontakt med andre dyr og andre mennesker enn eieren/dyrepasseren skal unngås.

Dersom en MRSA-infeksjon er påvist hos hunder og katter i kennel eller katterier, skal det smittede dyret holdes i et adskilt bur, og utstyret som anvendes til det smittede dyret skal ikke anvendes til andre dyr. Dersom eier har andre dyr i hjemmet, kan disse holdes adskilt i et eget rom der øvrige dyr ikke slippes inn. Husk at tekstiler, slik som matter, sofaer o.l. er vanskelig å rengjøre og desinfisere. Dersom det ikke er mulig å holde dyret adskilt fra øvrige dyr i boligen, skal de øvrige dyrene i boligen behandles på lik linje med det smittede dyret i forhold til videre smittespredning, det vil si at de skal behandles som om disse også er smittet. Etter avsluttet kontaktisolering er regelen at det dyret har hatt nærmest kontakt med som seng, halsbånd, leker, matskåler osv. skal rengjøres og desinfiseres.

Hvordan skal dyreeier beskytte seg mot smitte?

Veterinæren svarer først og fremst på spørsmål om hvordan man behandler sitt eller sine dyr og hvordan man i allmennhet kan beskytte seg selv og andre mennesker og dyr mot smitte. Spørsmål om risiko for eier, andre familiemedlemmer eller andre mennesker i dyrets nærhet kan man finne svar på via Folkehelseinstituttets hjemmesider.

Kilde: www.jordbruksverket.se
For ytterligere informasjon henvises det til det svenske regelverket. I Norge finnes det, per dags dato, ikke noe tilsvarende regelverk:


 

Informasjonsskriv_MRSA_220119.pdf