Et ufortjent dårlig rykte
Mange tror at dyreklinikkene tjener seg rike på å behandle og stelle dyr, men det er langt fra sannheten, sier Linda Ytrøy i Norsk dyrepleier og assistentforening (NDAF).
Det krever mye kompetanse og utstyr å drive en dyreklinikk og mens vi har et helsevesen som er offentlig finansiert, er det ingen offentlige støtteordninger for de som driver dyreklinikker.
- Operasjoner krever mye tid, utstyr og ressurser. Derfor blir det ofte dyrt, men jeg håper folk forstår hva det kommer av og ikke tror at vi tjener masse penger på syke dyr, forklarer Ytrøy som er leder av NDAF.
Hun syns bransjen har fått et rykte som er litt ufortjent og derfor vil hun gjerne formidle fakta om bransjen som mange av oss ikke tenker på mye på i det daglige.
Lang utdanning
Man kan arbeide som klinikkassistent uten å ha teoretisk bakgrunn, men dyrepleiere har et ganske annet utdanningsløp. Tidligere kunne man gå to år på høgskole i Norge, eller tre år i Danmark for å ta utdannelsen. Men nylig ble studiet gjort om, så i dag kreves det en bachelorutdanning for å bli dyrepleier.
- Vi har på noen måter den samme rollen som sykepleiere har på sykehusene, men i motsetning til sykepleiere blir vi satt til å gjøre nesten alt. Derfor må vi være veldig allsidige og ha kunnskap om alt fra radiologi til anestesi, og alt fra snute til hale. Det finnes for eksempel ikke mange tannpleiere til hund, så tenner må vi også kunne I tillegg er det jo oss som matmor eller matfar møter, derfor er det også viktig at vi kan en del om kundebehandling. Og naturligvis må vi samarbeide godt med veterinærene, forteller hun.
Mye psyskologi
Jobben handler mye om psykologi, for i omgang med mennesker som kommer med syke dyr må man ha litt menneskekunnskap:
- Det er ofte forbundet med mye følelser å oppsøke en dyreklinikk fordi kjæledyret har blitt rammet av en sykdom. Mange har tunge stunder og må ofte foreta vanskelige valg, og da er det nok fint at vi ikke bare har kunnskap om dyra, men også om mennesker, sier hun og fortsetter:
- Vi må også ha mye kunnskap om dyras atferd, for det er viktig slik at dyra ikke føler frykt når de kommer til oss.
Hektisk hverdag
Mange har nok et ganske romantisk syn på det å jobbe med dyr. At det er koselig og at man har tid til å klappe hunden eller å ha en katt på fanget, men hverdagene er travle:
- Jobben er veldig hyggelig, men dette er et tøft yrke som både er fysisk og psykisk krevende. Det er ofte hektiske og lange arbeidsdager i dette yrket, og det tror jeg ikke at så mange er klar over. Vi ser at det er en del frafall fra yrket og mange ganger blir det rett og slett for fysisk, psykisk eller økonomisk tøft for enkelte, sier Ytrøy.
Meningsfullt
Yrket som dyrepleier er meningsfullt og rollen er viktig for at alle oppgavene på klinikken blir utført skikkelig og innenfor de riktige kvalitetsstandardene.
- Dette er en jobb som viktig, vi er der for å hjelpe veterinærene, hjelpe dyra og se at de er rolige og får det de trenger både når de er våkne, men også hvis de er i narkose. I tillegg støtter vi de pårørende hvis det er behov for det og har også en rådgiverrolle for de som er dyreeiere. Noen ganger er det råd om tannstell eller ernæring, men det kan også være råd om dyrs atferd og velferd. Jobben som dyrepleier er både ansvarsfull, meningsfull og travel, men den er også veldig givende, avslutter Ytrøy.