Katter er kjøttetere, men likevel har de fortsatt gener som minner om de vi ser hos planteetende dyr. Disse genene er med på å beskytte planteetende dyr fra å innta giftige planter ved å få dem til å smake bittert.
Normalt vil evolusjonen føre til en endring i dyrenes smaksløker, slik at smaksløkene blir tilpasset dyrenes forskjellige typer fòr. De kattene som utelukkende spiser kjøtt, kan for eksempel ikke lengre smake sødme. Dette skyldes at reseptorgenene muterer som følge av evolusjonen, som dermed sørger for å tilpasse seg etter dyrets behov. Derfor forventes det ikke at katter kan smake bitre stoffer, siden føden deres ikke omfatter planter. De har dermed ikke behov for advarsels-signaler for å unngå giftige planter. Mennesker og planteetende dyr har gener for reseptorer som registrerer den bitre smaken i planter, noe som kan være med på å advare mot inntak av giftstoffer.
I et forskningsprosjekt utført av genetikere fra Monell Chemical Senses Center i Philadelphia analyserte man genomer fra katter, hunder, isbjørner og ilder. Man fant ut at katter har 12 forskjellige gener som gjør dem i stand til å smake bitterhet. Kattens smaksreseptorer for bitterhet kalles Tas2r og disse reseptorene reagerte på bitterstoffet denatonium benzoat.
Katter er altså i stand til å smake bitre stoffer, til tross for at de sjelden inntar bitterstoffer fra planter.
Forskerne mener at kattens funksjonelle bittersmaksreseptorer kan være bevart av forskjellige grunner. En av årsakene kan være at katter er eksponerte for plantemateriale ved fortæring av byttets innvoller, som kan ha plantematerialer inntatt av byttet. En annen årsak kan være at bitterstoffer også fins i mange andre forbindelser enn planter. Man vet at katter også spiser dyreprodukter som kan være bitre og toksiske slik som gallesyrer og hudsekreter fra leddyr, krypdyr og padder. Bittersmaksreseptorene kan dermed minimere inntaket av disse toksiske stoffene. En tredje årsak kan være at bittersmaksreseptorene ikke bare finnes på tungen, men også fins andre steder som et ledd i immunforsvarets bekjempelse av bakterielle infeksjoner for eksempel i luftveiene.
Det er dermed forskjellige forklaringer på kattens kresenhet, men kanskje er det også fordi smaksreseptorene deres er mer følsomme enn hundens. Kattens opplevelse av noe bittert kan være langt verre enn for eksempel hvordan hunder opplever den samme maten. Man kan dermed diskutere om katter nærmest skulle betegnes som feinsmeckere i stedet for kresne.
