Det at hunder tygger på ting, betyr ikke nødvendigvis at de spiser det. Hunder utforsker med nesen og munnen, så at det meste skal innom munnen er normalt. Det er når det svelges ned at de virkelige problemene begynner!
Ønsket om å spise ting som ikke er mat, kalles pica. Dette er en tilstand som er veldig vanlig hos hunder. Særlig valper og yngre hunder har en tendens til å jafse i seg saker som ikke er gunstige; de tygger i stykker leker som de siden setter til livs, spiser jord og stein, de tar for seg av kattedoen, og de ødelegger og spiser deler av sko. Noen hunder fortsetter med dette hele livet, og enkelte hunderaser har en tendens til å være ekstra glupske.
Avføring
Valper er også overrepresenterte når det gjelder den udelikate vanen med å spise avføring, enten andres eller egen. I begynnelsen av livet kan det å spise avføring være til hjelp med å bygge opp normal bakterieflora i tarmen, så det har sin naturlige forklaring. Hunder som får skjenn eller straff når de har gjort fra seg inne, kan begynne å spise egen avføring for å «skjule bevisene» sine. Kattebæsj kan virke som den ultimate delikatesse, og her er teoriene om årsak mange. Bare hunder selv vet svaret! Uansett årsak, å spise avføring er en adferd som bør stoppes.
Gress
Det er en myte at hunder regulerer magen med å spise gress. Enkelte hunder gjør det, men studier viser at de fleste hunder som spiser gress verken har dårlig mage eller oppkast. Det virker som det gjør det for smakens skyld! Særlig de lange friske gress-stråene av engrapp som vokser i veikanten på denne tiden av året er forlokkende, og «gressing» er helt normal adferd for hunder.
Leker
Mange ting blir bitt i stykker og satt til livs av kjedsomhet. Prøv å gi hunden noe å tygge på som varer lenge og som kan fordøyes. Stimuler den med aktivitetsleker, og ikke glem gode turer med sniffing og snusing, sosialisering og trening.
Skittentøy
At mange hunder vil spise ting med eierens lukt, som sokker, strømpebukser og undertøy, er noe vi på dyreklinikkene dessverre ser en del av. Dette er nettopp et av de største problemene med inntak av ting som ikke kan fordøyes – de setter seg gjerne fast i mage-tarmsystemet og må opereres ut. Både harde og myke ting kan sette seg fast, og mang en sokk, boksershorts eller strømpebukse har trengt kirurgisk hjelp for å komme ut.
Er det farlig?
Selv om mange ting i mindre biter kan passere gjennom mage-tarmsystemet uten å gjøre skade, kan større eller lengre objekter sette seg fast. En småstein kan gå greit, men iblant avslører røntgenbilder rene sandkassen av små og store stein i magesekken. Dette skaper fort trøbbel! Andre vanlige såkalte fremmedlegemer er leker, klær, maiskolber, ispinner og leverposteibokser. Mange hunder lever etter mottoet «Har den en ørliten smak av mat eller duft av verdens beste eier, kan den spises!»
Avføring kan selvsagt føre med seg både bakterier, virus og i noen tilfeller parasitter, som i sin tur kan gi sykdom.
Hva kan jeg gjøre?
- Fjern ting hunden kan spise. Sett kattedoen høyt oppe, så det lekre innholdet blir utilgjengelig for Fido. En bonus for Mons er selvsagt å få gå på do i fred uten en forventningsfullt pesende hund rett på utsiden.
- Rydd bort alle klær med din lukt. Skittentøyskurven må ikke være tilgjengelig!
- Kjøp tyggeleker i solid kvalitet slik at det ikke er så lett for pelsklingen å tygge av biter som kan gå i magen.
- Pass på at hunden ikke kjeder seg. Understimulering fører ofte til det vi oppfatter som destruktiv adferd, så lek, tren og gå tur med hunden så den er sliten om den skal ligge alene hjemme.
- Samtidig vil overstimulering og en oppjaget hund også kunne føre til destruktiv adferd. Husk å øve på ro.
- Stopp hunden når du ser den spise uønskede ting ute, som stein, jord og pinner etc. Hold den i bånd så du har kontroll om du vet din hund er av den glupske typen.
Husk at det aller beste for en hund er lukten av deg og familien. Derfor er det mer spennende å tygge på sko, klær og ting i hjemmet enn på en splitter ny plastleke. Vi må lære dem hva som er greit og ikke, og det kan ta tid. En hund forstår ikke intuitivt forskjellen på en pinne i parken som du synes det er ok at den tygger på, og beinet på din favorittstol. Det er jo også en trepinne! Lær hunden en oppmerksomhetslyd, og tilby alternativer som er lov. Tyggebein i stedet for stolbein, leker i stedet for sandaler og joggesko, og kanskje ekstra lek og tur i stedet for teppet i gangen!
Lykke til!
Redigert av veterinær i AniCura, mars 2023