De fleste katter med FeLV viser i starten ingen tegn på sykdom. Det symptomfrie stadiet kan vare alt fra noen uker til flere år før katten begynner å vise symptomer i form av anemi eller svekket immunforsvar. Det kan forekomme at sykdommen aldri bryter ut hos en smittet katt, og det hender at infeksjonen forsvinner hos noen katter.
Smitte
FeLV smitter kun mellom katter og er ikke overførbar til mennesker. Smitte mellom katter kan skje via urin, spytt og ved paring, samt ved blodkontakt som ved for eksempel i forbindelse med slåssing. Smitte kan også skje via mat- og vannskåler. FeLV kan spres fra en drektig katt til fostrene via morkaken og til kattunger via morsmelk.
Symptom
Når sykdomssymptomer inntreffer kan det være i form av vekttap, slapphet, feber, dehydrering, diare, røde øyne, forstørrede lymfeknuter, betent tannkjøtt, dødfødsel og hudinfeksjoner. Anemi inntreffer hyppig, og sykdommen påvirker også de hvite blodcellene som er viktig for kattens immunsystem. Dette medfører at katten blir mer utsatt for infeksjoner.
Diagnose
Diagnosen FeLV stilles gjennom å påvise viruset med en blodprøve. Prøven må analyseres på laboratorium, men selve blodprøven tas hos veterinæren. Behandling Det eksisterer ingen reell behandling mot FeLV. Medisin som påvirker kattens immunforsvar og forhindrer spredning av viruset har vært prøvd uten nevneverdig effekt.
Prognose
Katter som får diagnosen FeLV bør holdes innendørs slik at de ikke kan overføre smitten til andre katter, og for å hindre at katten pådrar seg andre infeksjoner. Katten bør regelmessig gå på helsekontroller hos veterinær slik at eventuell oppblussing av infeksjoner kan oppdages i god tid.
Forebygging
Viruset har dårlig overlevningsevne i miljø utenfor katten, så grundig rengjøring er tilstrekkelig for å fjerne smitten fra hjemmet. Det finnes også en vaksine mot FeLV, men den bør ikke benyttes ukritisk da den kan medføre økt risiko for visse uvanlige svulstsykdommer. Vaksinen mot FeLV kan ha redusert effekt hos små kattunger.