Diabetes hos hund og katt er en av de vanligste hormonelle sykdommene og skyldes som regel en nedsatt eller opphørt produksjon av hormonet insulin. Noen ganger produseres det nok insulin, men cellene i kroppen klarer ikke å reagere godt nok på det. Insulin produseres av bukspyttkjertelen (pancreas), og er viktig for omsetningen og nyttiggjørelsen av de ulike næringsstoffene som tas opp i maten. Insulin sørger for at kroppens celler tar opp sukkeret som er i blodet slik at de dermed kan bruke dette som energi. Glukosenivåene i blodet stiger normalt etter et måltid, og samtidig vil også insulinnivået stige. Når glukosen er tatt opp, regulerer kroppen insulinet slik at dette nivået synker igjen. Hos en pasient med diabetes vil insulinmangelen medføre et konstant høyt nivå av glukose i blodet. Dette vil etterhvert føre til at nyrene starter å skille ut sukkeret i urinen.
Sukkeret trekker med seg vann fra kroppen, og pasienten begynner derfor å tisse mer enn normalt. For å kompensere for væsketapet vil tørsten øke og pasienten drikker dermed mer vann. Fordi glukosen som nå blir skilt ut i urinen egentlig skulle blitt brukt til energi, må kroppen starte å bryte ned fett og proteiner for å få nok energi. Pasienten kan derfor begynne å gå ned i vekt selv om dyret spiser godt. Når fett og proteiner brytes ned i stor nok skala, kan det dannes sure avfallsprodukter som samler seg i blodet. Det kan da utvikles en tilstand som kalles ketoacidose; en alvorlig tilstand som til slutt kan føre til koma og død.
Årsak
Det finnes mange disponerende årsaker for utviklingen av diabetes, deriblandt overvekt, autoimmun lidelse, skade eller betennelse på bukspyttkjertelen, annen samtidig sykdom eller annen ukjent årsak. Enkelte hunderaser, som puddel, dachs, små terriere, dvergschnauzer, irsk setter og labrador har høyere risiko for å utvikle diabetes, noe som gjør det trolig at arv er en medvirkende årsak til utvikling av sykdommen. En hund med diabetes bør derfor ikke avles på.
Symptomer
De vanligste symptomene er økt drikkelyst og økt urinproduksjon. Økt appetitt og avmagring er også vanlige symptomer. Dersom sykdommen ikke blir behandlet kan man se nedsatt appetitt, slapphet, svakhet, oppkast, muskelsvinn, nedsatt bevissthet og koma. Grå stær (katarakt) er et vanlig symptom eller bivirkning på diabetes. Det er ikke uvanlig at hunder med diabets på et eller annet tidspunkt utvikler katarakt. Noen ganger kan dette føre til blindhet. Det er likevel ikke vanlig at katarakten som følge av diabetes fører til vesentlige problemer.
Diagnose
Diagosen kan stilles på bakgrunn av urinprøve og blodprøve. De viktigste parametrene er økt nivå av glukose i blodet og i urinen. Da stress kan føre til midlertidig økning i blodglukosenivået, kan dette gi noe falske forøkede verdier. Fruktosamin er et protein i kroppen som glukose binder seg til, og som forblir i blodet i 2-3 uker. Gjennom å måle nivået av fruktosamin vil man dermed kunne se glukosenivået i kroppen de siste 2-3 ukene.
Behandling
Behandlingen består av daglige injeksjoner med insulin. Denne behandlingen er livslang, og eier må derfor være motivert til dette. I tillegg til insulinet er det viktig med andre faktorer som fôring, mosjon og vektkontroll. De store kravene som stilles til en eier som må ta vare på en diabetiker gjør at noen må avstå fra behandlingen og må avlive dyret.
- Insulin
Insulin gies med en insulinpenn med sprøytespiss under huden 1-2 ganger daglig, som regel i forbindelse med eller rett etter mat. Det er viktig med faste rutiner på når insulinet blir gitt for å holde blodsukkernivået jevnest mulig. Behovet for insulin kan endre seg med tiden. Det er derfor avgjørende med jevnlige blodprøvekontroller for å sikre at doseringen er riktig. Tisper bør steriliseres fordi hormonforandringene rundt løpetid gjør det umulig å kontrollere sykdommen. Hormonet som forstyrrer heter progesteron og gjør kroppens celler midlertidig ufølsomme for insulin. - Fôring
Gi samme mengde og type av fôr hver dag. Gi fôret til faste tider, 2 ganger daglig. Fôret bør være av kommersiell type for best mulig regulering av blodsukkeret, og det bør inneholde mye fiber. Godbiter som inneholder mye sukker bør unngås. I begrenset form kan godbiter gis i form av knekkebrød, rå gulrøtter, agurk, tørrfisk og lignende. Hunden skal ha tilgang på friskt vann hele tiden. - Mosjon
Det er viktig med regelmessig mosjon. Store variasjoner fra dag til dag må unngås. Det er imidlertid gode muligheter for et fortsatt aktivt liv, men aktiviteter som går ut på utholdenhet og konkurranser er ikke forenlig med diabetes. - Vekt
Vekten bør være normal og holdes stabil, jevnlig veiing er derfor viktig.
Forholdsregler ved for lavt blodsukker (hypoglykemi)
For lavt blodsukker skyldes at hunden har fått for mye insulin i forhold til behovet. Nedsatt appetitt eller uvanlig mye fysisk aktivitet kan også bidra til for lavt blodsukker. Symptomer på for lavt blodsukker er i begynnelsen uro, slikking, muskelskjelvinger, slappet/ustøhet og sløvhet. Oppstår disse symptomene må hunden få tilført sukker snarest. Det beste er å bruke druesukker (fåes på apoteket). 1-3 teskjeer røres ut i en kopp med lunket vann. Har man ikke druesukker kan man bruke vanlig sukker eller evt honning. Dersom de første symptomene på for lavt blodsukker ikke blir observert, kan det utvikles alvorlige symptomer som kramper og bevisstløshet. En mer tykflytende og konsentrert sukkerløsning enn beskrevet over helles da forsiktig i små mengder på innsiden av hundens kinn og gnis mot slimhinnen. NB! Blandingen må ikke helles ned i svelget da det er fare for at blandingen kan renne ned i luftveiene. Vanligvis vil hunden være som før igjen etter 10-15 minutter. Gi da et ekstra måltid. Er ikke symptomene borte 10-15 minutter etter at den har fått blodsukkerløsning, kontakt veterinær!
