Resistensbestemmelse av mikrober besvares i dag fra laboratoriet med kategoriene
S - følsom,
I – intermediært følsom og
R – resistent.
Selv om I-kategorien tradisjonelt i hovedsak har vært benyttet i tilfeller der mikroben er følsom gitt økt dosering eller oppkonsentrering av antibiotika på infeksjonsstedet, finnes det flere eksempler i brytningspunkttabellen på alternativ bruk som kan skape forvirring. Eksempelvis har I-kategorien vært benyttet ved usikkerhet om middelet har klinisk effekt. For enkelte kombinasjoner av mikrobe og antibiotika har også I-kategorien vært benyttet som en buffersone for å ta høyde for usikkerhet i selve resistensbestemmelsesmetoden.
Fra 1. januar 2019 har EUCAST (European Committee on Antimicrobial Susceptiblity Testing) besluttet å endre definisjonene av følsomhetskategoriene, slik at disse gjenspeiler antibiotikaeksponering på infeksjonsstedet. De nye definisjonene er:
S – Følsom, standarddose; En mikroorganisme er kategorisert som "Følsom, standarddose" når det er høy sannsynlighet for terapeutisk suksess når et antimikrobielt middel gis i henhold til standard doseregime.
I – Følsom, økt eksponering; En mikroorganisme er kategorisert som "Følsom, økt eksponering" når det er høy sannsynlighet for terapeutisk suksess fordi eksponering av det antimikrobielle middelet er økt ved å tilpasse dosering eller ved oppkonsentrering på infeksjonsstedet.
R – Resistent; En mikroorganisme er kategorisert som "Resistent" når det er høy sannsynlighet for terapisvikt, selv ved økt eksponering.
Av praktiske årsaker har EUCAST valgt å beholde bokstavene S, I og R for å angi følsomhetskategorier. Betydningen av S (Susceptible) og R (Resistant) er tilnærmet uendret. Derimot har bokstaven I fått ny betydning, idet den ikke lenger står for «Intermediate», men for «Susceptible, Increased exposure».
Når en mikrobe kategoriseres som I for et antimikrobielt middel, kreves som oftest at eksponering økes ved å benytte høyere dose, kortere doseringsintervall eller endret administrasjonsform, for eksempel endring fra peroral til intravenøs administrering eller ved å forlenge infusjonstiden. Et viktig unntak er urinveisinfeksjoner, der de aktuelle antimikrobielle midlene som oftest oppkonsentreres i urin. De tilgrunnleggende dosene er angitt i brytningspunktabellene med henholdsvis standarddose, svarende til følsomhetskategori S, og høydose, svarende til følsomhetskategori I.
Les mer her!
EUCAST_-_Intermediate_category_-_information_for_all (1).pdf
