Øret består av det ytre øret, mellomøret og det indre øret. Det ytre øret består av øreflippen og høregangen. Hundens øregang er svært lang (alt fra 3 til 10 cm avhengig av rase) og du ser kun en liten del av den når du kikker ned i hundens øre hjemme. Øregangen kan sammenlignes med en omvendt “L” og består av en vertikal del som går over i en horisontal del. Den horisontale delen slutter ved trommehinnen. Denne fungerer som en beskyttelse mellom den ytre øregangen og mellomøret. Fra mellomøret er det forbindelse til det indre øret hvor balanse- og hørselsorganet til hunden sitter. Øregangen er dekket av hud, lik resten av huden på hundens kropp.
Ørebetennelse kan være svært smertefullt. Symptomer er ofte mye risting på hodet og kløe på ørene eller i hoderegionen. Ofte lukter ørene vondt, og det kan ses stor produksjon av ørevoks. Hvis du ser på innsiden av hengende øreflipper, eller ned i øret, kan du ofte se varierende grader av rødme, hevelse og irritasjon. Allmenntilstanden til hunden kan være alt fra normal til dårlig. Ørebetennelse kommer av en overvekst av sopp og/eller bakterier, men for at dette skal kunne oppstå må det være en utløsende faktor tilstede som for eksempel:
- Ørets utforming (trang ørekanal, mye hår i øret, hengende øreflipp, etc)
- Høy fuktighet, som ved bading/svømming og høy luftfuktighet
- Overproduksjon av ørevoks
- Trekk, som ved bilkjøring med åpent vindu
- Allergier
- Fremmedlegemer som sand, planter, møkk
- Parasitter som for eksempel øremidd
Rundt 80 % av hunder som får gjentatte ørebetennelser får dette på grunn av allergier mot ting i miljøet, mot det de spiser, eller en kombinasjon av disse. Hos mange hunder ses ørebetennelse samtidig med andre generelle hudproblemer, men hos noen hunder er ørebetennelse det eneste tegnet på allergi.
Ved tegn på ørebetennelse bør hunden undersøkes av en veterinær. Da undersøkes hele øret og ørekanalen med et otoskop. Det er viktig å sjekke at trommehinnen ikke er sprukket. Dersom den er det må vi nemlig være svært forsiktig med hva vi behandler øret med. Enkelte medikamenter og ørerenser kan nemlig skade mellomøret og det indre øret (hørsels- og balanseorgan) hvis de kommer i kontakt med disse områdene. Veterinæren tar også en svaberprøve fra øregangen for å undersøke om det er bakterier, sopp eller en blanding av disse som forårsaker betennelsen. Hvis det er bakterier tilstede er det som regel behov for å sende dette inn til dyrkning og resistensbestemmelse. Dette vil fortelle oss hvilken bakterie vi har med å gjøre, og om bakteriene er resistente mot noen typer antibiotika, slik at vi vet hvilke medikamenter vi kan behandle med. Hvis hundens øre er svært irritert og hovent, kan det være aktuelt med en kortisonbehandling i tillegg til annen behandling. Det kan gjøres lokalt med en spray eller systemisk (i hele kroppen) med en tablettkur.
Det er viktig med kontroll etter igangsatt behandling. I de fleste tilfeller vil hunden oppleves som bedre ganske raskt etter du starter behandlingen, men det betyr ikke at bakterier og sopp er borte. Ny svaberprøve fra øret er nødvendig for å finne ut om behandlingen har virket. Dersom behandlingen avsluttes før bakteriene og/eller soppen er borte, vil infeksjonen raskt blusse opp igjen. For noen hunder vil det være nødvendig med vedlikeholdsbehandling for å unngå ny ørebetennelse eller i det minste for å forlenge intervallet mellom hver ørebetennelse. Dette er spesielt aktuelt for hunder med allergi.
