Hos hunder er det i all hovedsak hjerteklaffene som blir fortykket. Dette fører til at blodet som egentlig skal pumpes ut av hjertets kamre lekker tilbake til forkamrene, noe som igjen kan føre til hjertesvikt.
Symptomer
Symptomene som dyreeier kan oppdage er nedsatt utholdenhet, trøtthet, økt respirasjonsfrekvens, pustebesvær, hoste, vekttap, økt bukomfang, nedsatt appetitt og i blant forøket tørste. Hos hunder kan symptomer på hjertesvikt utvikles svært raskt med påtagende respirasjonsbesvær som følge. Det er da viktig å oppsøke veterinær raskt.
Diagnose
Hos hunder oppdages hjertesykdommen som regel ved at veterinæren hører en bilyd på hjertet. Veterinæren lytter rutinemessig på hundens hjerte ved hver undersøkelse, noe som i de fleste tilfeller er nok til å oppfatte at hunden har en hjertesykdom.
For å avgjøre hvor langt framskreden hjertesykdommen er, er det nødvendig med en ultralydundersøkelse med blodstrømsmåling, så kalt ekkokardiografi med Doppler. Med denne teknikken kan veterinæren raskt avgjøre om hjertet er forstørret, og i så tilfelle, hvilke hjertekamre det dreier seg om. Veterinæren kan også se om noen av de fire klaffegruppene lekker og i hvilken grad. Det går også an å avlese om hjertefeilen er en medfødt misdannelse og om dette eventuelt kan rettes opp kirurgisk. Med ekkokardiografi kan veterinæren avgjøre hvilke trykkforhold som foreligger mellom hjertekamrene og de store karene, samt om det er nødvendig å sette inn behandling mot hjertesvikt.
Elektrokardiografi (EKG) registreres samtidig med ultralydundersøkelsen. Man kan også bruke en 24-48 timers-EKG (Holter) til hjelp i diagnostikken. Man setter en liten vest på hunden med et lite EKG-apparat på ryggen. Dette apparatet registrerer alle hundens hjerteslag i løpet av døgnet (ca 100 000-150 000) som så senere analyseres av noen av AniCuras veterinære kardiologer.
Røntgen av brysthulen brukes også mye innen hjertediagnostikken, spesielt for å fastslå om hjertesvikt foreligger. Man kan også påvise eller utelukke lungeforandringer på røntgen. Ved behov for en mer spesifikk informasjon angående brysthulen, kan man utføre en CT-undersøkelse.