Å hjelpe et dyr med å sovne inn er en av veterinærens viktigste oppgaver, og vi tar alltid hensyn til dyreeierens ønsker og dyrets behov for at stunden skal bli så fin og stressfri som mulig.
Før besøket
Før du tar en beslutning om avliving, kan de dyreeiere som ønsker det få et besøk for rådgivning og undersøkelse av dyret. Vanligvis bestiller man en veterinærtid for avliving, men iblant kan et sykdomsforløp gå så fort at en akutt-tid blir det eneste alternativet.
Man kan på forhånd bestemme om man vil ha vanlig kremering eller individuell, der man får en urne i retur som man kan beholde eller begrave selv. Kremering skjer på et smådyrkrematorium, og ved vanlig kremering kremeres flere dyr samtidig. Ved separat eller individuell kremering håndteres dyret individuelt under hele prosessen. Asken leveres i en urne som kan hentes hos veterinæren innen noen uker. Det er helt risikofritt å begrave eller spre asken etterpå.
Den som vil begrave et større dyr som en kanin uten forgående kremering, bør kontrollere med kommunen der de bor om det er tillatt å begrave dyr på tomten, og hvilke regler som gjelder. Generelt gjelder det at kroppen skal graves så dypt ned at ikke åtseletere kan komme til den, og den skal ikke graves ned i nærheten av drikkevannskilder eller jord som brukes til matproduskjon. Det finnes noen dyrekirkegårder som tar imot kremerte husdyr. Ved begravelse hjemme kan spesielle minnesteiner bestillers fra ulike firma.
Av og til behøver forsikringsselskapet en dødsattest. Det må du finne ut av selv og senere gi oss beskjed om hva du trenger av dokumentasjon.
Betaling og type kremering avtales og gjøres klart i begynnelsen av prosessen, slik at dyreeieren ikke trenger å bekymre seg om dette i etterkant.
Hvem kan være med?
Mange velger å være med under avlivingen, men for noen kan dette være vanskelig. Alle beslutninger respekteres. Om dyreeieren ikke ønsker å være tilstede, kan man om ønskelig få se dyret etter avlivingen.
Barn kan også være med under avlivingen, om det også er noen der som kan ivareta barnet og dets sorg. Barn reagerer vanligvis rasjonelt, og kan oftere håndtere prosessen både bedre og lettere enn de voksne gjør. Det kan derimot være vanskelig for barn å se foreldrene sine være lei seg. Å vise og dele sorgen sin kan være en måte å komme hverandre nærmere, og er et godt grunnlag for å bearbeide sorgen. Barn trenger vanligvis også å få snakke om det som har inntruffet på en saklig måte for å kunne bearbeide sorgen. Men det viktigste er nok at barnet er forberedt på hva som kommer til å skje.
Hvordan foregår en avliving?
Fremgangsmåten kan være litt forskjellig for hunder, katter og andre dyr.
Medisinen man gir dyret ved avliving er et narkosemiddel. Dette gis i så stor dose at hjertet stopper og dyret dør. Til smådyr bruker man å gi avlivingsmiddelet inn i buken med en sprøyte. Dyrene pleier ikke å reagere på injeksjonen. En del sovner inn med det samme, mens det kan ta 15-30 minutter for andre. For kaniner kan det noen ganger ta enda lengre tid.
Veterinæren kontrollerer at all hjertevirksomhet og pust har opphørt. Hele prosedyren er smertefri for dyret, men muskelrykninger og refleksmessige åndedrett kan forekomme, og kommer ikke på grunn av at dyret føler noe ubehag.
Man kan naturligvis være sammen med dyret sitt en stund etter avlivingen.
Hva skjer etter avlivingen?
Etter avlivingen oppbevares kroppen i kjøle- eller fryserom, akkurat som man håndterer menneskekropper, før den blir kjørt til krematoriet.