Katter som klør seg, bør undersøkes og utredes av veterinær for å redusere risiko for unødvendig lidelse. Jo tidligere katten diagnostiseres og behandles, desto mindre er risikoen for at kroniske lidelser, samt lidelser som er vanskelig å behandle, utvikles.
Årsak #
De vanligste årsakene til kløe er utvendige parasitter, slik som lus, lopper, midd eller øremidd, hudinfeksjoner med bakterier eller sopp og allergier. Det første veterinæren utreder er parasittsykdommer; delvis fordi det er vanlig, delvis fordi de oftest er lette å behandle. Det er også slik at f.eks reveskabbinfeksjoner kan påvirke allergitester.
Behandling hos veterinæren #
Parasitter kan påvises gjennom skrapeprøver, teipprøver eller ved å gre gjennom pelsen. Bakterie- eller soppinfeksjoner kan påvises delvis gjennom cytologiprøver, noe som innebærer at veterinæren tar prøve fra hudforandringer og titter på celler i mikroskop, og delvis gjennom dyrkning. Dyrkningssvar tar noen dager ved bakterieinfeksjoner og opp til flere uker ved dyrkning av sopp.
Dersom veterinæren har utelukket parasitter og/eller infeksjoner som årsak til kløe, gjenstår allergi som neste steg i utredningen. Allergi har so regel kløe som hovedsymptom og det er en livslang sykdom som det er viktig at dyret får hjelp med.
Hva kan man gjøre selv? #
Man kan selv prøve å lete etter lus, lopper eller midd med forstørrelsesglass. De andre vanligste parasittene lever dypere i huden og man er avhengig av mikroskop for å se disse. Det finnes få reseptfrie preparater dyreeier kan prøve for behandling av parasitter i Norge så det anbefales absolutt å oppsøke veterinær dersom dyret plages med kløe.
