Katter som klør seg, bør undersøkes og utredes av veterinær for å redusere risiko for unødvendig lidelse. Jo tidligere katten diagnostiseres og behandles, desto mindre er risikoen for at kroniske lidelser, samt lidelser som er vanskelig å behandle, utvikles.
Årsak
De vanligste årsakene til kløe er utvendige parasitter, slik som lus, lopper, midd eller øremidd, hudinfeksjoner med bakterier eller sopp og allergier. Det første veterinæren utreder er parasittsykdommer; delvis fordi det er vanlig, delvis fordi de oftest er lette å behandle. Det er også slik at f.eks reveskabbinfeksjoner kan påvirke allergitester.
Behandling hos veterinæren
Parasitter kan påvises gjennom skrapeprøver, teipprøver eller ved å gre gjennom pelsen. Bakterie- eller soppinfeksjoner kan påvises delvis gjennom cytologiprøver, noe som innebærer at veterinæren tar prøve fra hudforandringer og titter på celler i mikroskop, og delvis gjennom dyrkning. Dyrkningssvar tar noen dager ved bakterieinfeksjoner og opp til flere uker ved dyrkning av sopp.
Dersom veterinæren har utelukket parasitter og/eller infeksjoner som årsak til kløe, gjenstår allergi som neste steg i utredningen. Allergi har so regel kløe som hovedsymptom og det er en livslang sykdom som det er viktig at dyret får hjelp med.
Hva kan man gjøre selv?
Man kan selv prøve å lete etter lus, lopper eller midd med forstørrelsesglass. De andre vanligste parasittene lever dypere i huden og man er avhengig av mikroskop for å se disse. Det finnes få reseptfrie preparater dyreeier kan prøve for behandling av parasitter i Norge så det anbefales absolutt å oppsøke veterinær dersom dyret plages med kløe.