Kjemisk kastrering

Kjemisk kastrering er, til forskjell fra kirurgisk kastering, en reversibel prosess. Behandlingen er forskjellig for hannhunder og tisper, og effekten avtar etter en viss tid.

Kjemisk kastrering av hannhunder

Ved kjemisk eller medisinsk kastrering av hannhunder føres et hormonimplantat inn under huden. Implantatet sender ut hormoner som undertrykker testiklenes aktivitet. Hundens testikler minimeres kraftig i størrelse og holder seg små så lenge effekten av implantatet er til stede. Når testiklene igjen vokser, betyr det at effekten er på vei ut av kroppen.

Behandling med hormoner er først og fremst for å se om en uønsket adferd hos hannhunden forsvinner. Om hunden viser positivt resultat av hormonbehandlingen, vil man vanligvis også få det samme resultatet av en kirurgisk kastrering.

Kjemisk kastrering regnes som doping. Hannhunder må gjennomgå en karantenetid på seks eller tolv måneder fra avsluttet behandling før den kan være med på utstilling eller konkurrere. Det finnes ingen dispensasjonsmuligheter for hannhunder.

Implantatet finnes i to styrker. Den laveste styrken har effekt i minst et halvt år (hos mindre hunder noe lenger), mens den høye styrken varer i ca. ett år. Første gangen implantatet prøves ut på hunden velges vanligvis den korteste virkningstiden, for å se hvilken effekt en kastrering vil ha.

Det tar ca. seks uker før implantatet gir full effekt på kjønnsdriften og befruktningsevnen, så behandlede hunder bør fortsatt holdes borte fra tisper i løpetid i denne perioden. Ved gjentatt behandling har legemiddelet umiddelbar effekt.

Bivirkninger

Hos en del hunder ses en lokal reaksjon ved injeksjonsområdet, i form av forbigående hevelse eller svak betennelse under huden. Som ved kirurgisk kastrering kan hunden ha en økt tendens til å gå opp i vekt og sjeldne tilfeller få endret pelskvalitet eller inkontinens.

Implantatet kan innledningsvis lede til at kroppens produksjon av testosteron øker, til det etter noen uker forsvinner. Dette innebærer at hunden de første ukene kan bli noe mer påvirket av testosteron, men dette anses som uvanlig.

En vanlig myte er at hannhunder som har vært kjemisk kastrerte, produserer mindre valpekull etter behandlingen. Dette stemmer ikke. Når testosteronproduksjonen er på plass igjen, vil den kunne befrukte tispen igjen som før, og kullstørrelsen avgjøres av antall egg, ikke antall sædceller. 

Kjemisk kastrering av tisper

Kjemisk kastrering av tisper er mest brukt for å styre løpetiden, gjennom å utsette den en kortere eller lengre periode. Tispen kan få hormoner for å utsette løpetiden eller eliminere den naturlige syklusen. Løpetiden uteblir og tispen kan i denne perioden ikke bli drektig.

Den første behandlingen gis i hvileperioden mellom løpetidene, og helst etter tispens andre løpetid. Langvarig hormonbehandling kan medføre risiko for sykdommer som livmorbetennelse og /eller svulster i melkekjertlene (avhengig av preparatet). Til forskjell fra kirurgisk kastrering, er kjemisk kastrering en reversibel prosess. En tispe kan altså anvendes til avl etter avsluttet kjemisk kastrering.

Kjemisk kastrering beregnes som doping iht. Norsk Kennel Klubs regelverk. Det finnes en generell dispensasjon for tisper som har gjennomgått en kjemisk kastrering, det vil se at en som har fått en p-sprøyte eller har gjennomgått en kirurgisk kastrering.

Finn en klinikk nær deg

Error

An error has occurred. This application may no longer respond until reloaded.