Bakgrunn
Sibirkatten stammer fra de russiske skogene, der den var et populært kjæledyr og musefanger for de russiske nomadene. Rasen omtales ofte som magisk i russisk litteratur og eventyr, og sies å ha eksistert i tusen år eller mer. Da nomadene begynte å emigrere til Sibir, tok de med seg sine elskede katter for å holde rotter borte fra matlageret. I de sibirske skoger utviklet rasen seg til en dyktig jeger med en tykk, vanntett pels, perfekt tilpasset det kalde og tøffe klimaet. Selv om den har vært veldig populær i Russland, ble ikke rasen internasjonalt anerkjent før på 1900-tallet. Dette på grunn av en streng eksportkontroll.
Personlighet
Denne rasen er perfekt for en familie siden den er aktiv, søt og sosial med et nydelig temperament. Den gleder seg over selskap med mennesker, uten å være krevende eller masete på oppmerksomhet. Vanligvis er den fornøyd hvis den kan være nær deg og observere hva du gjør. Sibirkatten er også pratsom og vil kommunisere med deg med søte, forsiktige mjau og «kvitring». Den er fin sammen med både barn og voksne, og går ofte bra sammen med både andre katter og hunder. Den kan imidlertid være litt reservert overfor fremmede ved første møte, men vil smelte alles hjerte når den blir trygg med nykommerne.
Dette er en intelligent og smart rase som har godt av mental aktivisering, slik som å lære seg triks og interaktive leker. De er flinke til å klatre, og liker å ligge på høye steder der de har god utsikt over hjemmet. Det er en god idé å kjøpe et klore- og klatrestativ, men mindre du vil at katten skal balansere øverst på bokhyllene.
Størrelse, vekt og utseende
Sibirkatten er en mellomstor- til stor katt, som når sin voksne størrelse rundt femårsalderen. Hannene veier vanligvis mellom 7-9 kg, og hunnkatter mellom 4,5 – 7 kg. Kroppen er muskuløs, labbene er store, halen er lang og det har kraftig pels i nakken. Hodet er litt avrundet, med dusker på ørene og store, ovale øyne plassert vidt fra hverandre.
Farger
Pelsen kan ha alle farger og mønstre, inkludert maskefarger, med og uten hvitt. Øynene er enten grønne, oransje eller kobberfarget. Det er noen sibirkatter som har blå øyne, men det er uvanlig og ses ofte i kombinasjon med hvit pels.
Pelspleie
Pelsen er tett og halvlang i tre lag, med vanntette dekkhår. Pelsen må børstes en gang i uken for å forebygge floker og knuter i pelsen. Bruk en metallkam eller børste for å holde pelsen glatt. Det kan hende du må børste oftere på våren når sibirkatten røyter all vinterpelsen.
Den vanntette pelsen kan gjøre det vanskelig å sjamponere sibirkatten. Men det er heldigvis sjeldent behov for det dersom du børster katten regelmessig.
Spesielt for rasen
Sibirkatter er kjent for å være glad i vann, så ikke bli overrasket om du har en katt som drikker fra springen eller plasker i fuglebadet. Noen mener at sibirkatten er en allergivennlig rase og et godt valg for personer med allergi eller astma, men det finnes ingen vitenskapelige bevis for det.
Arvelige sykdommer
Sibirkatter er stort sett en sunn rase, men som de fleste katteraser kan de være disponert for arvelige sykdommer. En vanlig arvelig sykdom som finnes i rasen er hypertrofisk kardiomyopati (HCM). Dette er den vanligste formen for hjertesykdom hos katter. Sykdommen gir fortykkelse av hjertemuskelen, og kan oppdages ved hjelp av en EKG-undersøkelse.
Du bør velge en oppdretter som tester sibirkatter for HCM, og ikke avler på katter som har sykdommen.
Mat
Sibirkatten er ikke fullt utvokst og muskelsatt før femårsalderen, og de vokser mye i løpet av det første halvannet året. Det er viktig at den får riktig mengde fôr for at den skal vokse seg sterk og nå full størrelse. I løpet av første halvannet år kan det være lurt å fôre sibirkatten kattungemat for å sikre at den får i seg nok næringsstoffer.