Vi har fått ny hjemmeside

Vi håper du liker den. Med alle store systemendringer kan det komme litt rusk i maskineriet, og vi beklager på forhånd om en knapp ikke virker eller det skulle stå hund i stedet for katt et sted eller to. Vi lover at om du kommer til oss på klinikkene kan vi forskjell på hund og katt!

Urinprøve

I blant kan hunder ha et problem med urineringen. De kan for eksempel tisse uvanlig mye, ha smerter når de tisser eller ha blod i urinen. En urinprøve er da nødvendig for å utrede en eventuell sykdom og som hjelp for å stille riktig diagnose. Andre typer sykdommer, som diabetes, gir også utslag på en urinprøve.

Ta kontakt med veterinær

Hvis du synes dette høres ut som symptomene kjæledyret ditt har, anbefaler vi at du tar kontakt med en veterinær for en konsultasjon.

Hvordan gjøres det?

Ved urinprøvetakning hos hund kan man bruke et brett, en skål eller et glass. Dette føres inn under hunden når den skal tisse. I blant kan dette forstyrre hunden slik at den slutter å tisse, men som regel går det bra. Hos veterinæren kan man ta en urinprøve rett fra blæren (cystocentese) for å få en steril urinprøve. Veterinæren stikker da en tynn nål gjennom bukveggen og inn i urinblæren slik at en liten mengde urin kan suges ut. Denne prosedyren er relativt rask og som regel viser hunden ingen tegn til smerte. 

Før man tar en urinprøve i skål, enten hjemme eller på klinikken, bør man vaske vulva eller forhuden til hunden med lunkent vann, for å hindre at det kommer for mange overflatebakterier med i prøven.  

Urinen

Dersom urinprøven tas før veterinærbesøket skal den oppbevares i et rent glass eller liknende med lokk i kjøleskapet. Når den står kaldt, vil ikke bakteriene oppformere seg like lett. Prøven tas med til veterinæren og bør ikke være eldre enn tre timer.

Ulike analyser

Urinprøven kan analyseres på flere måter. Iblant brukes det spesielle testremser, såkalte urinsticks, som dyppes i urinen. Disse kan man lese av direkte og eieren får oftest svaret underveis i besøket. Her ser man blant annet etter blod, proteiner, betennelsesceller og sukker. Iblant er det behov for ytterligere analyser eller bakteriedyrking fra urinprøven. Det kan ta noen dager og opp til en uke før disse analysesvarene er klare. For å undersøke urinens innhold av celler, saltkrystaller eller andre produkter, kan urinen sentrifugeres. Innholdet som samles på bunnen av røret, det såkalte sedimentet, studeres så i mikroskopet. Dyrkning innebærer at en liten mengde urin fordeles på ulike næringssubstrat som så settes i et varmeskap i ett til to døgn. Dersom det finnes bakterier i urinen, øker de i mengde og blir dermed mulig å påvise og undersøke ytterligere.