Definisjon
Bilyd oppdages når man lytter til hjertet med stetoskop. Bilyd deles inn i 6 ulike grader, der 1 er den svakeste og 6 den kraftigste. Bilyd kan høres tydeligere på visse områder av brystkassen, avhengig av hvor på hjertet bilyden oppstår, og også i ulike perioder i hjertets kontraksjonssyklus. Såkalte systolisk bilyd er vanligst, den høres når hjertet trekker seg sammen og trykker blodet ut i hovedpulsåren (aorta) og lungepulsåren. Såkalte diastolisk bilyd er mer uvanlig, den høres når hjertekammeret slapper av for å fylle blod fra forkammeret. Hvor på brystkassen og når i hjertesyklusen bilyden kan høres kan gi ledetråder om hva som forårsaker bilyden, men sikker diagnose kan sjelden stilles uten å undersøke hjertet med ultralyd.
Årsaker
Bilyd skyldes oftest en form for hjertesykdom og bør derfor utredes videre. Det kan være medfødt og skyldes misdannelser i hjertet eller i de store blodårene. De kan også være ervervet, det vil si at det har oppstått senere i livet. Bilyd kan oppstå midlertidig. Ofte kan bilyd høres tydeligere når hjertet slår raskere og kan bli umulig å oppfatte når hjertefrekvensen synker. Det finnes enkelte individer, oftest unge og eller veltrente, som har bilyd uten at man kan påvise noe unormalt med ultralyd. Også drektige katter kan få midlertidig bilyd som forsvinner når kroppen har normalisert seg etter drektigheten. Hvis man med ultralyd har utelukket hjertesykdom kalles disse bilydtilfellene fysiologiske, ettersom hjertet er normalt og bilyden sannsynligvis skyldes at hjertet pumper så kraftig at det oppstår virveldannelser i blodet.
Andre tilstander, som blodmangel, feber og forhøyede skjoldkjertelverdier kan gi opphav til midlertidig bilyd som ikke primært skyldes hjertefeil. I disse tilfellene bør bilyden forsvinne når grunnsykdommen er under kontroll. Det er ikke alle hjertesykdommer som gir bilyd. Hjertesykdom kan derfor ikke utelukkes bare gjennom å lytte med stetoskop.
Symptomer
Både dyr og mennesker kan ha bilyd og hjertefeil uten å kjenne seg syke, ettersom hjertet fortsatt klarer å utføre jobben sin. Bilyd gir i seg selv ingen symptomer, men er oftest tegn på en mer eller mindre alvorlig hjertesykdom som i sin tur kan gi symptomer. Hvis hjertesykdommen forverres med tiden kan hjertesvikt oppstå. Det skyldes at det syke hjertet ikke lenger klarer å opprettholde en tilfredsstillende blodsirkulasjon. Hjertefeil kan gi mer eller mindre alvorlige rytmeforstyrrelser, det vil si elektriske forstyrrelser som gir ekstraslag og uregelmessig hjertevirksomhet.
Hvis forstyrrelsene er svake merkes det ingenting på katten, men hvis de er alvorlige kan de føre til svakhet, kollaps, svimmelhet og plutselig hjertedød. Katter med forstørret venstre forkammer har økt risiko for å rammes av blodpropp. Proppen dannes i det forstørrede forkammeret og siden føres den videre ut i karsystemet der de tetter til blodårer og hindrer blodtilførselen. Den vanligste lokaliseringen for disse proppene er lengst bak i aorta hvilket gjør at blodet ikke kommer ut i bakbeina. Bakbeina blir kalde, potene kan bli blåaktige, katten får vanskeligheter med å bruke bakbeina og har vanligvis mye smerter.
Hva kan man gjøre selv?
Oppdrettere bør naturligvis streve etter å bare anvende friske dyr til avl og å undersøke kattunger som skal selges. Som potensiell kjøper bør man sørge for at katten man har tenkt å skaffe seg er undersøkt av veterinær, hvilket inkluderer at en veterinær har lyttet til hjertet med stetoskop og at man får en attest på resultatet av undersøkelsen. Hvis man skal kjøpe rasekatt bør man skaffe seg informasjon hos den aktuelle raseklubben om eventuelt avlsprogram for hjertesykdommen hypertrofisk kardiomyopati (HCM), om hvordan sykdommen sprer seg hos rasen, samt sjekke eventuelle testresultater for foreldredyr og deres slektninger. Resultatet av slike undersøkelser fremgår av protokollen som den undersøkende veterinæren har gitt til den undersøkte kattens eier.
Be veterinæren lytte til din katts hjerte med jevne mellomrom for å kunne oppdage om ny bilyd har oppstått. Katter som får føde som mangler tilstrekkelig mengde av aminosyren taurin har økt risiko for å utvikle hjertesykdommen DCM. Denne sykdommen er sjelden i dag, etter at fôrfabrikantene har begynt å tilsette taurin i foret. Man får ikke hjertefeil av overvekt, men om katten har hjertefeil er det viktig å holde den slank ettersom fedme medfører ekstra arbeide for hjertet og gir dårligere lungefunksjon.
Når bør man oppsøke veterinær?
Kattunger eller voksne dyr som skal selges bør undersøkes av veterinær før salget. Hvis bilyd blir oppdaget bør det utredes videre med ultralyd for å forsøke å bedømme om bilyden skyldes sykdom og om den i så fall risikerer å påvirke livskvalitet og livslengde. Rasekatter som skal i avl bør bli testet hos spesielt godkjente veterinærer i henhold til pågående vaksinasjonsprogrammer for HCM og i henhold til anbefalinger fra de aktuelle raseklubber. Ettersom de fleste hjertesykdommer ikke er medfødte, men oppstår med tiden og da ofte forårsaker bilyd, er det klokt å la en veterinær lytte på kattens hjerte selv om du ikke mistenker at katten din er hjertesyk.
Om bilyd blir oppdaget når man lytter på hjertet anbefales videre utredning hos spesialist. Ut fra utredningsresultatet kommer veterinæren med råd og anvisninger. Hvis du vet at katten din har hjertefeil bør du umiddelbart oppsøke veterinær om du ser tegn som kan tyde på hjertesvikt, for eksempel pustebesvær, svimmelhet, oppsvulmet buk, smerte og lammelsessymptomer på bakbenene hos katten. Det kan være vanskelig å se at en katt har væske i lungene (lungeødem) ettersom de ofte tilpasser sitt begrensede oksygenopptak gjennom å være mer i ro. De pleier også å få svekket appetitt. Diagnostikk Ved utredning av mistenkt hjertefeil kan veterinæren, foruten å lytte med stetoskop, også utføre ultralydundersøkelse, EKG-undersøkelse, røntgen og blodprøve avhengig av symptomer og sykdomstype.
Behandling
Avhengig av type og alvorlighetsgrad på sykdommen samt symptomer avtales behandling og gjenvisitt for oppfølging hos veterinær. Mange dyr med hjertefeil behøver imidlertid ikke behandles hvis de er symptomfrie og endringene er milde. Ofte forverres dessverre sykdommen med tiden, og medisinering blir da aktuelt. Hvis hjertesvikt med lungeødem oppstår kan opphold på dyresykehus for intensiv pleie bli nødvendig. Ved intensiv pleie kan behandling gis med eksempelvis oksygen, gjentakende doser av væskedrivende medisin, behandling av arytmier og fortløpende vurdering av behandlingsresultat. En slik pleie pågår ofte i to til tre dager før pasienten kan dra hjem. I alvorlige tilfeller kan forventet resultat av behandlingen utebli og man kan bli tvungen til å avlive katten for å unngå mer lidelse.
Når den innledende behandlingen har hatt sin effekt følges den vanligvis av livslang behandling i hjemmet, ofte med flere ulike medisiner. Med hjelp av medisinering kan mange dyr få en god livskvalitet i noen år til, også om hjertesykdommen ikke kan helbredes. For optimalt resultat er det veldig viktig at man som dyreeier følger veterinærens anvisninger om medisinering, pleie og videre faglig oppfølging nøye.