Vi har fått ny hjemmeside

Vi håper du liker den. Med alle store systemendringer kan det komme litt rusk i maskineriet, og vi beklager på forhånd om en knapp ikke virker eller det skulle stå hund i stedet for katt et sted eller to. Vi lover at om du kommer til oss på klinikkene kan vi forskjell på hund og katt!

Vevsprøver og celleprøver

Ved en forandring i vevet som f.eks. en kul i huden, hevelse i tannkjøttet eller røde, kløende ører må veterinæren som oftest ta en prøve av forandringen for å kunne stille en sikker diagnose. Prøven kan tas som en vattpinnetest, et avtrykk, en biopsi eller som en såkalt finnålsaspirasjon, FNA.

Ta kontakt med veterinær

Hvis du synes dette høres ut som symptomene kjæledyret ditt har, anbefaler vi at du tar kontakt med en veterinær for en konsultasjon.

Vevsprøver analyseres på laboratoriet av spesielt utdannet personale. Foruten de vanlige cytologiske eller histopatologiske undersøkelsene kan avanserte immunologiske og genetiske metoder brukes til spesialundersøkelser av vevsprøver.

Etter at prøvene er tatt, spres vevscellene på et objektglass og glasset sendes til et laboratorium. På laboratoriet farges prøven med væsker som farger ulike typer celler på forskjellig måte, slik at de kan identifiseres. Et vanlig spørsmål er om forandringen i vevet er en betennelse eller om det er en svulst. Det vil si om prøven inneholder kreftceller eller betennelsesceller. Noen ganger kan spørsmålet gjelde forekomst av parasitter, bakterier eller sopp.

Vattpinnetest

Når man tar en vattpinnetest, brukes som navnet antyder, en pinne med bomull. Den rulles forsiktig over overflaten på prøveområdet. Det kan være ved prøvetaking av et irritert øye eller et kløende øre.

Vevsavtrykk

Et vevsavtrykk utføres gjennom at en overflate presses mot et objektglass. Cellene i vevet fester seg på glassflaten og kan dermed farges og studeres. Denne typen prøvetaking kan brukes f.eks. for å studere cellene i en svulst som opereres bort.

Finnålsaspirasjon

En aspirasjon (ofte kalt finnålsaspirasjon) tas gjennom en kanyle festet til en tom sprøyte som stikkes inn i det vevet man vil undersøke, f.eks. i en forstørret lymfeknute eller i en kul i huden. Ved hjelp av sprøyten skapes et trykk i kanylen sin gjør at celler aspireres (suges inn) i kanylen.

Prøven trykkes så ut på et objektglass, farges og analyseres i et mikroskop. Den normale celleorganisasjonen i vevet vedlikeholdes ikke og cellene kan noen ganger skades ved aspirasjonen, derfor er denne typen prøvetaking ikke alltid nok for å stille en nøyaktig diagnose. Aspirasjon/finnålsaspirasjon kan ofte utføres på en våken katt eller hund uten bruk av bedøvelse, avhengig av hvor på kroppen prøven skal tas.

Biopsi

Når man tar en biopsi, henter man ut en hel bit av vevet. I denne prøven beholder cellene sitt opprinnelige mønster i forhold til hverandre. Avhengig av hvilket organ som det skal tas prøve av med en biopsi, er dyret bedøvet eller medisinert med beroligende middel og/eller har fått lokalbedøvelse. Ved en hudbiopsi, barberes og vaskes prøveområdet før prøven tas.

Vevsprøven legges forsiktig i et fikseringsbad og sendes til et histopatologisk laboratiorium for forberedelse, farging og mikroskopering. Veterinærer med spesialisering i patologi analyserer prøven. Prøvesvaret kan ta én til tre uker å få svar på, avhengig av hvor lang tid det tar for å forberede prøven før bedømming.

Om biopsien er tatt fra huden oppstår et lite hull i huden som, avhengig av størrelse, sys sammen. Ofte brukes en tråd som forsvinner av seg selv, men i andre tilfeller bør stinget tas etter ca. én uke -10 dager.

Error

An error has occurred. This application may no longer respond until reloaded.