Frostskader på katt

Med fallende temperaturer øker risikoen for at utekatter får frostskader. Oftest er det kattens ekstremiteter (ører, poter, haletipp, nese og pung) som affiseres, med vevsdød som følge. Alle katter kan få frostskader, men unge, eldre og katter med dårlig pels må ha mulighet til å komme inn fra kulden for ikke å få skader. Det er individuelt hvor lav temperatur kattene kan tåle.

Årsak

En kombinasjon av kulde, vind og fuktighet fører til at de små blodkarene trekker seg sammen over lengre tid. Når det i tillegg kommer kaldt luft på den tynne huden som er på kattens ekstremiteter, fryser vannet i vevet (danner iskrystaller) og ødelegger cellenes struktur, noe som fører til vevsdød. I tillegg til lokale frostskader kan også katten bli nedkjølt, også kalt hypotermi.

Symptomer

Symptomer kan variere etter hvor alvorlig frostskaden er. I begynnelsen ses hvit, hard og kald hud, blemmer kan også forekomme. Det blir nedsatt følelse i området. Etter et par dager kjenner katten en stikkende smerte, det kan oppstå nummenhet og det affiserte området får en tydelig avgrensning til frisk hud. Huden kan i noen partier se rød eller blå ut. Etter en stund blir huden svart, som er et tegn på vevsdød (nekrose). En haletipp eller tå som er nekrotisk vil til slutt falle av.

Behandling

Den affiserte huden er veldig følsom for ytterligere skader, unngå derfor å massere eller trykke på vevet. Varm gjerne katten på en passiv måte, det vil si kroppsvarme fra et menneske eller tepper, lunken drikke og mat som gir energi. Unngå for heftig oppvarming - hårføner, varmere enn lunkent vann eller lignende. Bær gjerne katten om den har frostskader på potene. Beskytt den fra vind og kulde og ta den med til veterinær for videre behandling med en gang.

Ta kontakt med veterinær

Feil

Det har oppstått en feil. Siden svarer ikke lenger som forventet.