Det er krav om ID-merking av katter som skal reise til andre land. Den vanligste metoden innen ID-merking som brukes i Norge i dag er merking med mikrochip, men noen praktiserer fremdeles metoden med en tatovering i venstre øre på katter. Dette er ikke lenger regnet som gyldig ID-merking av hund.
Chipmerking
Mikrochipen injiseres under huden mellom skulderbladene på katten, noe som kan gjøres mens dyret er våkent. Det kjennes omtrent som stikket fra en vaksinesprøyte. Chipmerking kan utføres fra seks ukers alder og katten kan deretter identifiseres hele livet ved hjelp av det unike ID-nummer som registreres i en database. Organisasjonen DyreID styrer denne databasen, og alle numrene er søkbare. Eier må selv sørge for å holde informasjonen der oppdatert, og adresseforandringer og nytt telefonnummer må meldes inn til DyreID.
For å kunne se ID-nummeret på en katt som er chipmerket, kreves det en spesiell avleser som politiet, veterinæren, Dyrebeskyttelsen og lignende har.
Tangmerking
Tangmerking eller tatovering har vært den vanligste ID-merkingsmetoden for katter i Norge. Merkingen gjøres vanligvis i venstre øre og ser ut som en tatovering når den har tørket. For å ID-merke med tang (tatoveres) må katten være sedert (få beroligende medisin), eller aller helst i narkose. Det skjer ofte i forbindelse med kastrering, når katten likevel skal i narkose. Katter merkes etter en tilfeldig nummer- og tallkombinasjon oftest bestående av 4-5 tegn. Tatoveringen leses innenfra øret og ut (ved tatovering i det venstre øret).
Fordeler og ulemper
Fordelen med tatovering med tang er at alle kan lese av nummeret i øret og med hjelp av dette finne eieren. Ulempen er at man må gi beroligende til katten ved merking. Dersom katten øremerkes er det vanlig at dette gjøres i forbindelse med kastrering, når den er i narkose. Tatoveringen kan med tiden bli utydelig og vanskelig å lese.
Fordeler med chipmerking er at det kan utføres på unge individer som er våkne. Ulempen er at man ikke kan se på katten om den er chipmerket og uten avleser kan ikke ID-nummeret leses av. En mikrochip kan en sjelden gang forflytte seg litt under huden med tiden, til en annen plass på kattens kropp. Dette kan gjøre chippen litt vanskelig å finne.
Husk å oppdatere registeret med det nye ID-nummeret om det blir komplettert med en chip eller en tatovering.