Dersom det allerede er en hund i huset, må du tenke på hvordan hunden din vanligvis reagerer på valper, når du introduserer det nye familiemedlemmet. Selv om hunden elsker valper, kan det være behov for en sakte introduksjon av det nye familiemedlemmet. Når man velger en ny valp, er det best om den er tilsvarende i størrelse og lynne som den gamle hunden. En grand danois valp kan være en ganske farlig lekekamerat dersom man har en chihuahua. Og dersom du allerede har en husky som trenger mye fysisk aktivitet, så er kanskje ikke en mops den beste matchen. På noen måter er det enklere å ha to hunder i stedet for én, spesielt dersom de er venner og lekekamerater, men som regel er det dobbelt så mye arbeid, dobbelt så dyrt, dobbelt så mange hundesenger, osv. Spør hundepasseren din på forhånd om de er forberedt på å passe to hunder. Dersom hunden din er veldig gammel må du også vurdere om hunden tolererer å ha et ungt, bråkete søsken. Dersom ikke, kan det hende du bør vente.
Gå på avstand
Det er ofte lettest å introdusere valpen utendørs, hvor det er lettere å holde god avstand. Sørg for at dere er to personer (en som har ansvar for valpen og en for den gamle hunden), ha med rikelig med godbiter til begge hundene og begynn med begge hundene i bånd.
Start på avstand, la hundene se hverandre. Dersom valpen vil hilse på den eldre hunden, men hun er motvillig, hør på ønskene til den eldre hunden. Det samme gjelder dersom valpen er nølende, da må du ta det rolig. Med andre ord: sørg for å ikke gå videre før begge hundene er med på det. Du kan bruke godbiter for å senke farten på prosessen. Strø litt fôr på to steder, et sted til valpen og et sted til den eldre hunden, hvor de fortsatt kan se hverandre. Dersom noen av hundene viser tegn til ressursforsvar (stivner, slikker snuten, knurrer, snapper), bør du nok hoppe over dette trinnet og i stedet rolig gi ros til hunden.
Så snart begge hunder er komfortable, kan du sakte redusere avstanden inntil det gjenstår kun noen få meter. Start ved å gi godbiter direkte til hunden, og ikke på bakken på denne avstanden, slik at det ikke oppstår en konflikt over fôr. Belønn rolig oppførsel. Fortsett å bevege dere – gå parallelt med hverandre, selv om det betyr at det er på hver sin side av veien. Ofte vil hundene tilfeldigvis gå ved siden av hverandre, og lukker gradvis avstanden inntil de går skulder ved skulder og snuser på de samme tingene. For noen hunder tar hele denne prosessen bare noen få minutter, for andre hunder tar det lenger tid. La hundene selv bestemme fremgangen, slik at begge hundene er komfortable. Ideelt er det første møtet kort og godt, og rolig. Valper derimot vil ofte leke og vil ofte falle på og hoppe opp på den eldre hunden. Sørg for at den eldre hunden er komfortabel med dette – dersom hun viser tegn til stress (ser bort, flytter seg unna, slikker seg rundt leppene, stivner), ta bort valpen. Ha begge i bånd for sikkerhetsmessige årsaker, men båndet bør være slakt, slik at de ikke føler at de blir holdt tilbake.
Bruk grenser for trygghet
Selv etter at du lar dem gå løs sammen (det kan ta en stund før det er trygt å gjøre), sørg for at leken er trygg for begge hundene. Dersom valpen er liten og den eldre hunden er en større rase, kan selv en lekende pote på kroppen føre til skade. Valper vet heller ikke når de skal gi seg, du lager derfor en god vane for dem dersom du gir dem en pause etter noen få minutter. Sørg for at pausen er god, med spredte godbiter, ben å tygge på eller søvn.
Innendørs kan det hende den eldre hunden føler at hun må beskytte lekene, tygge-sakene, matskålen og til og med sofaen eller hundesengen. Sett opp fysiske grenser som for eksempel porter når de skal fôres, og fjern den eldre hundens favorittleker. Valpen trenger å tygge mye, men ved å gi begge hundene ben og tyggeleker og sette opp en barriere som for eksempel en babygrind mellom dem, reduserer du risikoen. Ikke skap en situasjon der den eldre hunden hele tiden må gi beskjed til valpen om å slutte, men la dem ha en samtale uten å blande deg inn for mye så lenge det er trygt. Oppfordre hundene til å lytte til hverandre. Dersom en av dem knurrer, rolig ros begge og ta bort den som blir knurret på en liten stund. Dersom de derimot hele tiden krangler, sørg for at de har mye tid fra hverandre. Det er uansett en god ide å sørge for at valpen opplever verden på egenhånd innimellom, for at valpen blir sosialisert.
Dersom du jobber godt med introduksjonen og du tar hensyn til begge hundene er det en glede å ha flere hunder, både for mennesker og for dyr. Da er det verdt å legge ned en ekstra innsats.