Blodprøvetaking på katt

Ved en blodprøvetaking tas en liten mengde blod ut som senere analyseres. Mengden blod varierer utfra hvor mange og hvilke analyser som skal utføres. Analysene kan enten gjøres på det interne laboratoriet eller sendes til et eksternt laboratorium.

Iblant kan blodprøvesvaret gi beskjed om at katten har en viss sykdom, men det finnes mange sykdommer som ikke kan diagnostiseres kun med en blodprøve. Sammen med øvrig informasjon, som f.eks. sykdomshistorie og røntgen, kan prøvesvarene hjelpe veterinæren til å stille rett diagnose. Mange ganger kan en blodprøve også brukes til å utelukke sykdommer.

Dersom katten skal opereres, tas det iblant en blodprøve før narkosen. Analysesvaret bruker veterinæren for å gjøre en risikovurdering før narkosen.

Slik gjøres det

Når blodprøven tas er det fint om eier hjelper til med å holde. Oftest sitter katten på et behandlingsbord under prøvetakningen. Blodprøven tas så ut av enten veterinær eller dyrepleier.

Det vanligste er såkalte venøse blodprøver. Vener er de blodkarene som leder oksygenfattig blod fra kroppen tilbake til hjertet og lungene. En slik blodprøve tas oftest i en vene på halsen, men man kan også prøve fra framsiden av frambeinet eller på utsiden av bakbeinet.

Området barberes og desinfiseres. Mange ganger bruker man et stasebånd som spennes rundt beinet for at blodkaret skal synes bedre. Når det strammes, hindres blodstrømmen i venene, karene utvides når blodet samles og da synes og kjennes karene ofte bedre og gjør det lettere å stikke i karet.

En prøvetakningskanyle stikkes inn i karet. Til kanylen kobles vanligvis et rør med vakuum som gjør at blodet suges ut i røret. Ulike rør brukes avhengig av hva som skal analyseres. Noen av rørene inneholder ulike tilsetningsstoffer som blodet skal blandes med før det analyseres. Ulik farge på rørenes korker markerer ulike tilsetningsstoffer.

Etter prøvetakningen får katten et plaster på beinet som kan tas av etter en times tid.

Hvordan reagerer katten?

Hvordan katten reagerer ved en blodprøvetaking er veldig individuelt. En del reagerer på stikket mens mange ikke ser ut til å kjenne noe ubehag. Dersom dyreeier vet fra tidligere erfaringer at katten er redd eller synes det er ubehagelig, er det fint om man sier i fra til personalet.

Mange katter protesterer mer jo hardere man holder i dem. Katter kan iblant bli roligere av at de pakkes inn i et håndkle eller et teppe.

Ta kontakt med veterinær

La oss snakke om tenner!

Mange dyreeiere tror at vennen deres har en sunn og frisk munn, men de tar feil. Faktisk har 80 % av alle voksne hunder og katter problemer med tannhelsen, men det kan være vanskelig å vurdere for dyreeieren selv. Vi er her for å hjelpe vennen din med å få et sunnere smil!

Feil

Det har oppstått en feil. Siden svarer ikke lenger som forventet.