Bakgrunn
Perseren er en av våre eldste og mest populære katteraser. Til tross for dette vet man relativt lite om dens bakgrunn og opprinnelse. Vi vet at den har eksistert i århundrer, og at den fikk navnet fra regionen den stammer fra, Persia i tidligere Mesopotamia, som i dag heter Iran. Arkeologiske funn i Asia og hieroglyfer i Egypt har også vist bilder av langhårete katter, som kan være en variant av perseren. Denne typen katt var også populær i det kongelige palasset i Frankrike på 1700-tallet.
Perseren slik vi kjenner den stammer fra to varianter av langhårete katter – perseren og angoraen som stammer fra Tyrkia. Perseren hadde et bredt, rundt hode, tykk pels og kort kropp mens angoraen var slank og langbeint med et trekantet ansikt og en lengre pels. Dagens perser er et resultat av målrettet avl av disse to rasene, først i Storbritannia på slutten av 1800 – tallet og deretter i USA på begynnelsen av 1900-tallet. Målet til oppdretterne var an søt katt med rundt hode, små ører, kort nese, lang pels og en kompakt kropp. I dag kommer perseren i to typer – en vanlig og en show-type.
Personlighet
Perseren er en verdig, søt og føyelig katt. Den er avslappet, har en mild personlighet og foretrekker rolige omgivelser der folk behandler dem med vennlighet og respekt. Du trenger ikke bekymre deg for en atletisk katt som benytter enhver anledning til å klatre eller hoppe opp på møbler. De fleste persere foretrekker sitt favorittsted i sofaen eller sengen. Og den er på mange måter definisjonen av fangkatt, som elsker å kose.
De liker å bli børstet og klappet av barn, men ikke forvent at de blir med på energisk lek. De liker å leke med ball eller fjær i sitt eget tempo iblant. Når de har lyst til det, altså.
Perseren søker ikke din fulle oppmerksomhet, selv om den liker at du bruker litt tid med den. Å være alene hjemme er ikke noe problem for denne katten, selv om den liker din tilstedeværelse. Den er ikke veldig snakkesalig eller høylytt, den snakker for det meste med øynene. Det kan hende den hilser deg med et lavmælt mjau.
Utseende, størrelse og vekt
Dette er en mellomstor katt med velutviklet og muskuløs kropp. Kroppen, beina og halen er kort og kompakt, dekket av lang, fantastisk pels. Det store, runde hodet er utsmykket med et par store, uttrykksfulle øyne, en kort nese og små, lodne ører med avrundede tupper. Den har en sterk hake og avrundet panne. Normalt veier en fullvoksen perser hann rundt 4-6,5 kg og hunner mellom 3-4,5 kg.
Farge
Perseren komme kommer i mange ulike farger og mønstre, og det er over 300 kjente fargevarianter ifølge den svenske katteforeningen SVERAK. Hvit, svart. Blå, sjokolade, krem, rød, lilla, sølv og oransje er noen av de vanligste grunnfargene. Den kommer også i ulike maskefarger, shaded, tabby og smoke bicolor. Øyenfargen avhenger av pelsfargen.
Pelspleie
Pelsen til persere krever mye stell, så her har man en utfordring. Med mindre du liker kattepels i hele huset, må du gre katten daglig med en stålkam. Grundig kamming fjerner løshår så vel som knuter og floker, som kan være ubehagelig for katten din.
Det anbefales også å bade dem ukentlig eller månedlig, samt å føne pelsen etterpå (på laveste temperatur). Det er lurt å starte med å trene på dette når de er kattunge. På grunn av den lange pelsen vil avføring og skitt kunne feste seg omkring kattens bakdel og under halen. Du må derfor hjelpe katten med å holde disse områdene rene for å unngå flekker og ubehagelige klumper.
Spesielt for rasen
Ikke alle persere ser like ut. Det finnes en perser som har ekstrem flat nese («ultra-type»), og så finnes det en mer tradisjonell perser («doll-face»), som har mer gammeldags utseende og ikke like flat nese. Husk at den flate nesen kan gi katten pusteproblemer. For mye tåreproduksjon kan også være et problem hos perseren. Tørk dem derfor i øyekroken daglig for å forebygge misfarging under øynene, spesielt på lyse katter.
En annen ting man må tenke på med persere er problemer med kattekassen, da kattesand kan sette seg fast i pelsen eller på potene. Hvis du ikke passer på å holde både kassen og katten ren og pen til enhver tid, kan det hende at katten slutter å bruke dokassen.
Arvelige sykdommer
Denne rasen har noen arvelige lidelser det kan være greit å vite om. Én arvelig sykdom er polycystisk nyresykdom (PKD), som vises når katten er rundt 7-10 år. Nyrevevet ødelegges fordi det dannes cyster, og det vil etterhvert gi nyresvikt i den ene eller begge nyrene. En annen arvelig lidelse er progressiv retinaatrofi (PRA) som gir problemer med synet tidlig i livet, utvikler seg raskt og kan føre til blindhet.
Persere kan også få hypertrofisk kardiomyopati (HCM), dvs. fortykkelse av hjerteveggen, samt problemer med hofteleddsdysplasi. På grunn av perserens korte, flate ansikt, med små nesebor og en for lang bløt gane, kan de få pusteproblemer og problemer med rennende øyne.
Mat
Selv om ikke persere er den mest aktive katten, trenger de næringsrik mat for å holde seg i god form, samt for å holde pelsen silkemyk og fin. Velg fôr som er proteinrikt, har minimalt med karbohydrater samt balansert mengde fett. Ikke nøl med å spørre veterinæren om hvilket fôr du skal velge.