En allmenn undersøkelse som inkluderer kontroll av hjerte og lunger, utføres av veterinær før hver narkose. Noen ganger komplementeres undersøkelsen med blodanalyser, røntgen eller utralyd for at veterinæren skal kunne gjøre en risikovurdering. Enkelte tilstander som kan oppdages på blodprøve, som for eksempel hjerteproblemer eller nedsatt nyrefunksjon, kan spille inn på valg av narkosemiddel. Narkosen tilpasses hvert dyr individuelt, ved at man tar hensyn til rase, alder, vekt, almenntilstand og eventuelle sykdommer.
Før hunden bedøves, blir det vanligvis gitt beroligende og smertestillende legemidler, såkalt premedisinering. Beroligende preparat før operasjon brukes for å minimere stress og uro hos dyret, og for å gjøre narkosen mer stabil. Smertelindring gis vanligvis før narkose for å forhindre at smertefornemmelser oppstår under og etter operasjon. Ca. 30 minutter etter premedisinering bruker hunden være klar for å bedøves.
Hvilken narkosemetode som brukes kommer an på blant annet hvilket inngrep som skal utføres, dyrets rase, alder, sykdomshistorie og operasjonsavdelingens rutiner. Pasienten kan puste inn narkosen eller få den direkte i blodet via venekateter eller med en injeksjon i muskelen. Ofte brukes en kombinasjon av disse metodene.
Hunder får vanligvis hele eller deler av narkosebehandlingen via et venekateter (en kanyle) i en blodåre i benet. Et venekateter er en liten tynn plastslange som føres inn i en blodåre med hjelp av en nål, som så fjernes. Gjennom venekateteret kan væske og legemidler gis før, under og etter operasjonen, samt væskebehandling som hjelper med å holde blodtrykket stabilt.
Inhalasjonsnarkose er en narkosemetode som er vanlig hos AniCuras dyresykehus og dyreklinikker. Narkosen starter oftest ved at hunden får et narkosemiddel via venekateter direkte i blodet, deretter føres et pusterør ned i luftveiene. Den nedre delen av tuben er omgitt av en såkalt ”mansjett” som fylles med luft. Mansjetten forhindrer at mageinnholdet havner i luftveiene hvis hunden skulle kaste opp under narkose og for at ikke det skal lekke narkosegass ut av tuben.
Under inhalasjonsnarkose puster dyret inn narkosegass blandet med oksygen/luft. Inhalasjonsnarkose anses å være en skånsom narkoseform ettersom dyret puster ut det meste av narkosegassen igjen og kroppen ikke behøver å bryte ned større deler av narkosemiddelet. Etter avsluttet operasjon stenger man flyten av narkosemiddelet, og hunden puster ren luft til det våkner. Ved noen typer operasjoner brukes en ventilator som styrer pusten.
Overvåking
Under hele narkosen overvåker en dyrepleier nøye hundens anestesidybde og velferd, i samarbeid med ansvarlig veterinær. Pust, puls, blodtrykk, blodets oksygennivå og hundens kroppstemperatur registreres under hele narkosen. Som hjelpemiddel har dyrepleieren overvåkningsutstyr som måler alle disse parameterene. Kroppstemperaturen holdes stabil blant annet gjennom at hunden ligger på et varmeteppe og får et temperert væskedrypp inn i blodet.
Oppvåkning
Når hunden begynner å våkne, tas pusterøret ut og dyret overføres til oppvåkningsavdelingen. Her overvåkes dyret nøye til det er helt våkent. Oppvåkningen skjer i et rolig og varmt miljø med dempet belysning, hvor regelmessige kontroller av almenntilstand, puls, pust og kroppstemperatur utføres. Ved behov fortsetter man å gi væske og smertestillende midler i blodet.
Når hunden har våknet
Hunden blir normalt værende til veterinæren bedømmer at den kan reise hjem. Effektene av narkosen kan sitte igjen selv etter oppvåkningen. Avhengig av hvilken operasjon og narkose hunden har fått, kan den få reise hjem allerede samme dag, men noen ganger må den bli igjen over natten.
Risiko og komplikasjoner ved narkose
Narkose innebærer alltid en viss risiko, selv om den i dag er betydelig mindre enn før. For en ung, frisk hund er risikoen ved narkose veldig liten. Når det gjelder eldre hunder, som kanskje har en kjent eller ennå ikke oppdaget sykdom, øker risikoen både med narkose og operasjon.
Hudens rase, alder, sykdom og medisinske status påvirker risikonivået. Før hver operasjon gjøres derfor en individuell narkosebedømmelse. Risikoen må alltid veies mot gevinsten av at hunden bedøves og opereres/behandles. Det er uvanlig at veterinæren helt fraråder narkose eller annen bedøvelse, noe som medfører at operasjon ikke kan gjennomføres. Dagens narkosemetoder er veldig sikre, og godt utdannet personell som overvåker gjør at man kan gripe raskt inn om noe ser unormalt ut. Dyrepleieren styrer anestesiens dybde og lengde og avbryter den når inngrepet er ferdig. Pleieren har hele tiden oppsyn med hundens allmenntilstand før, under og etter narkose og operasjon.