Epileptiske anfall kan være fokale eller generaliserte. Hvilken type anfall hunden får avhenger av hvor stor del av hjernen som affiseres. Ved fokale anfall sees symptomer kun i en del av kroppen, mens ved generaliserte anfall er hele kroppen involvert i anfallet.
Enkelte hunder endrer atferd rett før et anfall og blir da vanligvis mer kontaktsøkende og urolige. Det epileptiske anfallet karakteriseres av episodiske, stereotypiske, ufrivillige bevegelser eller oppførsel som oftest fører til stivhet og eventuelt rykninger/kramper i deler av – eller hele kroppen. Mange ganger sikler, urinerer eller defekerer hunden under anfallet.
Hunden sin mentale tilstand kan være påvirket, men ikke nødvendigvis. Anfallet varer vanligvis 1-2 minutter. I etterkant kan hunden være urolig, forvirret eller aggressiv. De aller fleste anfall oppstår i sammenheng med hvile eller søvn.
Årsaker til epilepsi
Idiopatisk epilepsi
Betegnelsen idiopatisk epilepsi blir brukt for å beskrive epileptiske anfall hos hunder med kjent genetisk bakgrunn som predisponerer for epilepsi, hos hunder hvor en antar at anfallet har en genetisk årsak, eller ved ukjent årsak og ingen indikasjoner for strukturell epilepsi. Idiopatisk epilepsi er den vanligste årsaken til epileptiske anfall hos hund og debuterer oftest mellom ett og fem års alder. Forekomsten av epilepsi hos hund er ca 1-2 % av hele populasjonen, hvor enkelte raser er mer utsatt.
Strukturell eller mistenkt strukturell epilepsi
Epileptisk anfall grunnet strukturell epilepsi forekommer som følge av påvist eller mistenkt strukturell forandring i storhjernen, for eksempelvis på grunn av en hjernetumor eller hodetraume.
Ukjent årsak
Epileptisk anfall som har ukjent årsak, hvor det heller ikke er undersøkt for strukturell epilepsi.
Anfall kan også være reaktive, og ikke ekte epileptiske anfall. Dette oppstår som en naturlig respons fra en normal hjerne på en forbigående forstyrrelse i hjernens funksjon. Dette kan skyldes forgiftning eller metabolsk forstyrrelse (f.eks for lavt blodsukker), og er reversibel når årsaken eller forstyrrelsen er rettet opp i.
Diagnostikk
Idiopatisk epilepsi er en utelukkelsesdiagnose, det vil si at diagnosen stilles når andre årsaker til anfall er utelukket. Det som utmerker seg ved idiopatisk epilepsi er at hunden har det allment bra mellom anfallene, og at den neurologiske undersøkelsen og de diagnostiske tester som utføres ikke viser noen avvik.
Veterinæren tar alltid en grundig klinisk og nevrologisk undersøkelse. I tillegg er det ønskelig å ta blod- og urinprøve. Det kan også være aktuelt å gjøre videre tester som røntgen, ultralyd, CT, MR og/eller prøver fra ryggmargsvæsken.
Behandling av epilepsi hos hund
Som regel anbefales det å gjøre utredning og starte behandling dersom hunden har over 3-4 anfall i året, flere anfall på under ett døgn (klusteranfall) eller status epileptikus (et langt anfall).
Vurdering av eventuell behandling gjøres alltid i samråd med dyreeier, som også må være innforstått med at behandling ikke nødvendigvis betyr at hunden ikke får mer anfall. Behandlingen er som regel livslang, hvor målet er å redusere antall anfall og varigheten av hvert enkelt anfall eller, om mulig, totalt opphør av anfall. Medisinene kan ha flere bivirkninger, det er derfor nødvendig med jevnlige kontroller og oppfølging hos veterinæren.
De vanligste preparatene som brukes ved behandling av epilepsi på hund er fenobarbital, imepitoin, kaliumbromid og levetiracetam. En betydelig andel (25-30 %) av pasienter med epilepsi svarer ikke tilfredsstillende på behandling med antiepileptika. Dette vil veterinæren kunne vurdere ved kontrollene og eventuelt justere og endre medisineringsregimet for å oppnå best mulig resultat.
Det finnes flere mulige antiepileptiske og krampestillende midler på markedet, og din veterinær vil anbefale det preparatet som passer best for din hund i dens situasjon.
Medisinen doseres vanligvis to ganger daglig, noen tre ganger daglig. I blant kan bivirkninger ses ved bruk av de forskjellige preparatene, særlig i startfasen. Økt drikke- og matlyst kan ses ved bruk av noen preparater, og i starten kan hunden bli trøtt og noe sjanglete. Dosen justeres i samråd med veterinær dersom bivirkningene vedvarer. Uvanlige bivirkninger er påvirkning av beinmarg og lever.
Benzodiazepiner
Benzodiazepiner er rasktvirkende krampestillende, og brukes derfor innen akuttmedisinen ved status epileptikus eller ved klusteranfall. Dyreeier kan få dette utskrevet fra veterinær som stikkpiller eller rektalvæske som kan gis rektalt dersom anfall skulle forekomme hjemme.
Redigert av veterinær i AniCura, mars 2023