Blodprøvetaking på hund

Ved en blodprøvetaking tas en liten mengde blod ut som senere analyseres. Mengden blod varierer ut fra hvor mange og hvilke analyser som skal utføres. Analysene kan enten gjøres på det interne laboratoriet eller sendes til et eksternt laboratorium.

I blant kan blodprøvesvaret gi beskjed om at hunden har en viss sykdom, men det finnes mange sykdommer som ikke kan diagnostiseres kun med en blodprøve. Sammen med øvrig informasjon, som f.eks sykdomshistorie, røntgen og ultalyd, kan prøvesvarene hjelpe veterinæren til å stille rett diagnose. Mange ganger kan en blodprøve også brukes til å utelukke sykdommer.

Dersom hunden skal opereres, tas det i blant en blodprøve før narkosen. Analysesvaret bruker veterinæren for å gjøre en risikovurdering før narkosen.

Slik gjøres det

Når blodprøven tas er det fint om eier hjelper til med å holde. Oftest sitter hunden på et behandlingsbord under prøvetakingen. Blodprøven tas så ut av enten veterinær eller dyrepleier.

Det vanligste er venøse blodprøver. Vener er de blodkarene som leder oksygenfattig blod fra kroppen tilbake til hjertet og lungene. En slik blodprøve tas oftest i en vene på framsiden av frambeinet, på utsiden av bakbeinet eller på halsen.

Området barberes og desinfiseres. Mange ganger bruker man et stasebånd som spennes rundt beinet for at blodkaret skal synes bedre. Når det strammes, hindres blodstrømmen i venene, karene utvides når blodet samles og da synes og kjennes karene ofte bedre og gjør det lettere å stikke i karet.

En prøvetakningskanyle stikkes inn i karet. Til kanylen kobles vanligvis et rør med vakuum som gjør at blodet suges ut i røret. Ulike rør brukes avhengig av hva som skal analyseres. Noen av rørene inneholder ulike tilsetningsstoffer som blodet skal blandes med før det analyseres. Ulik farge på rørenes korker markerer ulike tilsetningsstoffer.

Etter prøvetakningen får hunden et plaster på beinet som kan tas av etter en times tid.

Hvordan reagerer hunden?

Hvordan hunden reagerer ved en blodprøvetakning er veldig individuelt. En del reagerer på stikket mens mange ikke ser ut til å kjenne noe ubehag. Dersom dyreeier vet fra tidligere erfaringer at hunden er redd eller synes det er ubehagelig, er det fint om man sier i fra til personalet.

Iblant kan det være behov for å bruke snutebånd. Mange hunder blir ofte roligere med dette. Se her hvordan du kan trene hunden din på å bruke snutebånd (munnkurv) på en god måte. 

 

Redigert av veterinær i AniCura, februar 2023 

Contact a veterinarian

Error

An error has occurred. This application may no longer respond until reloaded.