Klassiske brakycefale raser er eksempelvis engelsk bulldog, fransk bulldog og mops. BOAS (brachycephalic obstructive airway syndrome) er en samlebetegnelse for luftveislidelser som ofte rammer hunderaser med kort snute. Som følge av kort skalle/snute, endres forholdene for bløtvev i hundens luftveier, det blir trangt, og luften som pustes møter mer motstand enn normalt. Hunder er nesepustere og vil normalt sett puste gjennom nesen bortsett fra når de peser som følge av stress eller varme. Hos brakycefale hunder vil neseborene ofte være trange (stenotiske), slik at hunden må anstrenge seg for å trekke pusten.
Den bløte ganen (ganeseilet) er ofte forlenget og/eller fortykket i tillegg, noe som gir ytterligere innsnevring der hvor luft skal passere. Luftsekkene i strupen kan vrenges og redusere volumet i strupen, hvilket øker sjansene for luftrørskollaps. Pustebesværet vil føre til at hunden må bruke mer kraft for å trekke pusten og dette skaper igjen større undertrykk i luftveiene. Det økte undertrykket kan på sikt føre til kollaps av strupehodet og gjøre symptomene enda verre. Hunden kan både ha et eller flere avvik, med varierende alvorlighetsgrad. De mest graverende tilfellene kan gi hunden sterkt nedsatt livskvalitet.
Pustebesvær er et symptombilde som rammer mange hunder. De såkalt kortsnutede (brakycefale) rasene er særlig utsatt. I praksis er det de rasene med kort og bred skalle samt kort og bredt snuteparti, som faller innenfor denne kategorien.
BOAS-gradering
Norsk Kennel Klub (NKK) har et forskningsbasert BOAS-graderingsprogram for hunder av rasene mops, fransk bulldog og engelsk bulldog. Hunden må være 18 måneder eller eldre. Attesten vil være gyldig i 2 år. Kun veterinærer som har deltatt på kurs i BOAS-gradering, arrangert av Norsk Kennel Klub (NKK), får tilgang til å skrive offisielle NKK BOAS-attester og registrere BOAS-grader i DogWeb.
AniCuras godkjente BOAS-veterinærer:
- AniCura Dyresykehus Trondheim, veterinær Trond Relling
- AniCura Dyresykehuset Bergen Nord, veterinær Christina S. Thomsen*
- AniCura Dyresykehuset Bergen Sør, veterinær Eva Heldal Monsen
- AniCura Elverum Dyresykehus, veterinær Cato Mellum
- AniCura Follo Dyreklinikk, veterinær Harald Small
- AniCura Gjøvik Dyreklinikk, veterinær Sven Reiten
- AniCura Jeløy Dyresykehus, veterinærene Kristine S. Erlandsen, Tonje Trinterud og Simon Michelet
- AniCura Molde Dyreklinikk, veterinær Monica Folland
- AniCura Dyreklinikk Ekeberg, veterinær Siri Ramstad
- AniCura Dyreklinikk Sørlandet, veterinær Kristin Hagen Johansen
- AniCura Hafrsfjord Dyreklinikk, veterinær Kristine Skalle
- AniCura Sortland, veterinær Arnbjørg Sverrisdottir
- AniCura Drammen, veterinær Trine Marhaug
NKK benytter seg av et screening-program som er utviklet ved University of Cambridge for å kartlegge alvorlighetsgraden av BOAS hos det enkelte individ. Resultatene blir registrert i DogWeb. Graderingen tar utgangspunkt i hundens respirasjonslyder, inspiratoriske anstrengelse, og eventuell dyspne/cyanose/synkope vurderes ved hjelp av observasjon og auskultasjon både før og umiddelbart etter en belastningstest.
*) Veterinær Christina Strand Thomsen (DVM, DipECVS) er Norsk Kennel Klubs (NKK) sakkyndige på BOAS-gradering. Hun utfører vanlige graderinger, men er også øverste organ i klagesaker. Gradering utført av Christina Strand Thomsen er endelig, og kan ikke påklages.
Symptomer
Foruten om det visuelle bildet, er vanlige symptomer på BOAS følgende:
• Snorking
• Overdreven pesing
• Raspete pust
• Harking
• Nedsatt utholdenhet
• Lav toleranse for varmt vær
• Gulping
• Sitter og sover
Mer alvorlige symptomer på BOAS er:
• Søvnapne (hunden slutter å puste mens den sover)
• Pustebesvær
• Blå-/gråfargede slimhinner (cyanose)
• Kollaps (synkope)
Behandling
Dersom man har en hund som sliter med et eller flere av de nevnte symptomene, kan det hende den er kandidat for BOAS-kirurgi. Før en eventuell operasjon vil hunden vurderes nøye av veterinær. Det vil i mange tilfeller være nødvendig med røntgen eller CT av hode, nakke og brysthule, for å fastslå omfanget av diagnosen, samt for å kunne planlegge operasjon. For å åpne neseborene kan deler av nesvingene og brusken innover fjernes, slik at volumet i neseborene blir større. Den bløte ganen kan reduseres både i tykkelse og lengde ved kirurgisk justering, slik at den ikke blokkerer strupehodet. Luftsekkene kan også fjernes, uten at dette gir noen symptomer senere.
BOAS-opererte pasienter trenger intensiv pleie og tiden etter operasjonen kan være krevende. Pasienten vil trenge kontinuerlig overvåkning siden pustebesvær og hevelse i svelget/operasjonsområdet lett kan oppstå. Det er vanlig at pasienten overnatter på klinikken til dagen etter, for å sikre hensiktsmessig og tett oppfølging. Hjemme er det viktig å legge til rette for at hunden holdes i ro i ukene etter inngrepet. Den skal ha det svalt og kun luftes i sele for å unngå trykk rundt svelg/hals. Det vil være nødvendig å kun gi bløtfôr fremover for å begrense friksjon i svelget.
